ALLEREDE har valentinesday poppet opp overalt! Skal bare låse meg inne på rommet mitt og unngå alt som heter data, mobil og teknologi. Hater virkelig valentinesday, jeezez.
Jeg tar seriøst en pause fra bloggen til det har roet seg og jeg slipper å se alle statuser og innlegg om fuckings valentinesday. Jeg blir bare kvalm av sånne ting, ass. Og nei, det er ikke fordi jeg ikke har noen å tilbringe dagen med, jeg ville blitt kvalm av dagen uansett om jeg hadde hatt noen eller ikke! Så vet dere det. Men jeg har aldri likt Valentines Day. Valentines Day can kiss my f***ing ass!
Seriøst, nå blir jeg nesten irritert. KJEDEBREV, SERIOUSLY?! Når skal folk forstå at KJEDEBREV ikke funker?! Gad. Jeg skal jo innrømme at jeg selv har sendt videre slike mail alla; "ei jente som døde blablalbla... sender du ikke dette videre...blablabla....dø i morgen....blablabla... send videre til minst 15 personer....blablabla.... ellers kommer hun å ..... blablaBLA!!!!" selv, men det var når jeg var sånn... eh, 12 år?
JeezEZ!
Ellers så har du jo de kjærlighets-kjedebreva. LOL. "Din utkårede vil kysse deg i morgen.....blablabla....send videre til minst 10 personer....blablabla....20 minutter...blablabla....og på førstkommende fredag vil din store kjærlighet KNULLE DEG I RÆVA!"
Okei, kanskje ikke sistnevnte, men jeg begynner å bli riiiimelig lei av å motta kjedebrev, enten det er via SMS, e-mail eller melding på facebook. Come on, dere. Vi har vel ikke 70 i IQ? Altså, hvordan i all verden skal ORD gjøre din utkårede forelsket i deg? I alle fall når vedkommende ikke VET at du har fått et slikt kjedebrev. Nei, hvis du vil ha den du liker til å kysse deg, må du nesten gjøre en liten innsats istedetfor å sende videre meningsløse kjedebrev. Inen kommer til å kysse deg førstkommende fredag om du sender videre meningsløse e-poster, ingen jente på 9 år kommer til å snike seg inn på rommet ditt og knivstikke deg, ingenting kommer til å skje om du sender disse kjedebrevene videre. Absolutt null og NADA.
Okei, barn! Hva har dere lært? Jo, det skal jeg fortelle; NO MORE KJEDEBREV! DE FUNKER IKKE! INGENTING KOMMER TIL Å SKJE!
FAEN FOR NOE DRITT! For det første, så fikk jeg jævlig dårlig mage av de (det står vel og merke på baksiden av pakken at man kan få sånn avføringsdritt ved stort inntak, men de er jævlig avhengighetsskapende når man først tar én). Og for det andre, var smaken jævlig svak! Da kjøper jeg heller Extra tyggegummi, den varer lenger og har mye mer smak.
Okei, jeg ser ikke helt grunnen til at så mange ønsker å komme på topplista. For det første, blir det fler negative kommentarer enn positive. For det andre, så "har man et press" på å legge ut flere innlegg hver dag slik at folk ikke blir sure, grinete og negative. For det tredje, så må man ta "litt" hensyn til hvem som leser bloggen. For eksempel; skriver man om hva som helst, blir det stor nyhet ut av det på de største nettavisene, og det blir enda mer negativitet.
Hva er vitsen?
Jeg personlig vil aldri, aldri, aldri havne på topplista what so ever. Jeg vil skrive om det jeg vil, og ha min egen frihet. Hva er vitsen med blogging om alt blir snudd om til noe negativt?
Jeg leser aldri bloggene som er på topplista, og det er fordi de er fyllt med skriverier og bilder som jeg ikke bryr meg om. Jeg gidder ikke lese hva folk gjør hver dag, hva de spiste til frokost eller hvordan dagsplanen deres er. Da finner jeg heller noe interessant andre steder, som faktisk vekker interessen min. Som f.eks i "vennelista" mi og noen andre bloggere (som ironisk nok ikke blogger fra blogg.no), der har jeg funnet utrolig mye interessant, fordi de verken er topplistebloggere eller såkalte "rosabloggere". For du skjønner, når man blir topplisteblogger har det en tendens til å gå til hue på deg.
Nå vet jeg ikke hva annet jeg skal skrive, så jeg kaster heller ballen til deg. Hva er din mening om topplistebloggerne?
Jeg kjenner (rettelse: kjente) ei jente som har røyka hasj i mange år. Hun er paranoid til tusen, sjefete, slu/sleip, dobbelmoralsk, falsk og lat/passiv. Jeg lurer på hvordan hun hadde vært om hun aldri begynte med hasj... Kanskje hun aldri hadde tatt fra meg tre av mine beste venninner. Kanskje hun aldri hadde ført hasj inn i vårt miljø. Kanskje jeg aldri hadde måttet ta stilling til at mine beste venninner begynte med stoffet. For det er et stoff, det er narkotika SELV om det er "mildt." Men ta det fra en som har erfaring med dette; hasj (og andre narkotiske stoffer what so ever) fører ALDRI ALDRI ALDRI med seg noe godt. Det skaper splittelse, tragedier og bekymringer for venner som har begynt med dette.
På min tidligere arbeidsplass jobbet det en mann som var ganske høyt i systemet. Han dro på "ferie" (rehab) flere ganger i året, og har nå sluttet sin stilling i denne jobben fordi han IGJEN har dratt på "ferie". Han var ustabil på fylla, aggresiv og defensiv. Det var tydelig at hans fortid (og nåtid) har preget/preger han. Det syns. Og jeg følte meg utrygg på denne mannen som var SJEFEN min. Ja, han var dyktig i det han drev med, men ikke fullt så dyktig til å holde seg nykter.
Selv om det hasj, ecstasy, amfetamin, heroin og andre narkotiske stoffer, er det FARLIG. Og hver dag tenker jeg; "hva om mine venner blir lei av hasjen? Hva om de vil ha noe sterkere? Hva om de tar overdose?" Jeg HATER følelsen av å vite at de har jugd til meg på grunn av det, holdt det skjult for meg og narret meg til å tro de ikke gjorde det. Jeg er for faen ikke DUM! Broren til en av mine bestevenner døde av overdose. Han hadde vært på avvenning og kom hjem derfra 6 måneder etterpå. Vet dere hva han gjorde da han kom hjem? Han tok lik dose som han pleide før han dro på avvenning, og døde av det fordi han ikke innså at det var ekstremt farlig å begynne der han slapp. Hva om en av mine venner havner på avvenning og gjør det samme som broren til bestevennen min gjorde?
Jeg har vært vitne til hva narkotika gjør med mennesker og hva det gjør med solide, GODE vennskap. Om hasjen aldri hadde blitt ført inn i vår vennegjeng, hadde jeg aldri mistet de vennene. På tidspunktet hvor jeg gjorde alt jeg kunne for å holde de borte fra det, ga de bare faen. Hva betydde mine meninger, liksom? Nådde jeg fram til de? Nei. Det gjorde jeg ikke. Og hver gang jeg kom med et argument for at dette var noe de IKKE burde drive med, sa de; "men jeg er jo ikke avhengig!" Hvorfor overhørte jeg en av de si; "jeg tror ikke jeg klarer å slutte å røyke hasj, ass"? Hvorfor si noe sånt hvis man ikke er avhengig?
Mamma gikk på samme ungdomsskole som meg, og var også vitne til mennesker i klassen hennes som begynte å røyke hasj. Da snakker vi i en alder av 14-16 år! De ga fullstendig faen i skolen, og hun var altså der for å se på nært hold hva blandt annet hasj gjør for et miljø, et menneske og alle rundt dem.
Jeg kjenner også en gutt som røyka hasj i mange, mange år før han sluttet for ca ett år siden. Han fortalte meg at han SELV har forstått hva dette gjorde med han som person. Det gikk ikke bare utover vennskapet hans med flere personer, men det gikk utover han som person. Han sa; "jeg mistet det eneste som var viktigere for meg enn hasjen, og det var vennene mine..." Så spurte jeg han; "hvorfor sluttet du ikke da vennene dine bad deg om å gjøre det?" Vet dere hva han svarte? Han sa; "fordi jeg var avhengig av det og så ikke på tidspunktet jeg gjorde det, at de daværende vennene mine, ville det beste for meg..." Så JO, du KAN bli avhengig av til og med hasj som er den mildeste formen for narkotika! Burde ikke det si litt?
Så dere som leser dette, jeg håper og tror at dere faktisk vet hvor farlig det kan være. Selv om det er hasj, så er det farlig for hjernekapasiteten og holdningen til mennesker. Det kan endre en person drastisk om vedkommende starter med hasj eller andre rusmidler. Så om du kjenner noen som røyker hasj eller tar andre narkotiske stoffer jevnlig eller i det hele tatt, ring 08588 (rustelefonen)!!!
Hver eneste dag er det medmennesker som blir mobbet, ertet og slått. De blir psykisk og fysisk skadet, og har så få grunner til å leve pga det. Hvordan klarer andre mennesker å gjøre andre mennesker så vondt?! Jeg får en ekkel og vond følelse innvendig som kommer av tankene rundt mobbing og hvor mange uskyldige, GODE mennesker som ender livet sitt pga det. I alle år har man prøvd å finne ut av hvorfor mennesker mobber andre, men jeg ser det bare ikke? Jeg klarer ikke komme opp med en unnskyldning for disse lavmålte menneskene som gjør livet surt for andre hver dag. Slike mennesker fortjener ikke en unnskyldning!
Jeg fant en veldig unik video på youtube. En sang om mobbing, og at det blir bedre. Ellen Degeneres sier; "things will get easier, peoples mind WILL change. And you should... you should be alive to see it..."
Ikke gi opp! Og er du en av de som mobber andre, ta en god kikk på denne videoen. Er det mange som syns du er tøff, modig og kul fordi du mobber ett eller flere mennesker? Fortjener du å dømme andre, mobbe andre og skade andre mennesker psykisk? NEI! NEI, det er IKKE greit! Og ALDRI glem det, mobbing er IKKE greit. Det er en av de verste formene for det vonde vi har her i verden.
Min kjære lillesøster på nå 11 år, skal få egen, bærbar data. Min mening om det? Latterlig. Jeg syns ikke så unge jenter og gutter skal ha egen data. Jeg sa dette til mamma, og da sa hun; vel, det er andre tider vi lever i.
Andre tider, my ass.
Jeg tenkte å ha en liten snakk med lillesøstra mi om internett og forklare henne litt om hva det dreier seg om (det er jo tydeligvis ingen andre som har intensjoner om å gjøre det - foreldrene mine). Det irriterer meg at mine egne foreldre gir henne data i bursdagsgave når jeg, for ikke lenge siden, skrev et innlegg om hvor ansvarsløse noen foreldre er når det gjelder internett-bruken til ungene deres. Jeg er flau fordi jeg trodde faktisk at mine egne foreldre visste bedre, noe de tydeligvis ikke gjør. At det er andre tider? Ja, det er andre tider, men det betyr jo ikke at internett er mer forutsigbart eller mindre farlig å bruke.
Sorry, men jeg syns bare det er for tidlig for henne å bruke egen pc med tilgang til internett.
Men come on, jeg vil gjerne høre deres meninger om dette. Overreagerer jeg?
EDIT: jeg skrev ikke dette innlegget for å gjøre vondt verre for jenta. Jeg skrev det fordi jeg ville ytre min mening om det, og sist jeg sjekket har vi ytringsfrihet i Norge. Om noen blir sint for at jeg har postet dette innlegget på min blogg, er det helt OK for meg. Mennesker har meninger, men har du ikke noe pent å si, slå deg sammen med alle de andre som har postet negative, grusomme og harde kommentarer om henne. For det nytter tydeligvis ikke å skrive et langt innlegg om hvor grusom verden er, og hvor grusomme mennesker er (mot blandt annet denne jenta), det når liksom ikke frem.
Jeg gidder ikke legge ut videoer, for da føler jeg bare at jeg gjør vondt verre. Men jeg ville gjerne si min mening om jenta som nå er kjent som "ølløv"-jenta.
Jeg har sett omtrent alle videoene hennes, og leste de fleste kommentarene. Jeg kan først og fremst ikke forstå hvordan mennesker kan være så ondsinnede mot ei 10 år gammel jente. For hun ER ti år, helt til hun blir elleve. Det nytter ikke å si; "jeg blir snart så og så mange år". Man er faktisk den alderen man er, frem til man blir ett år eldre. Hvis jeg f.eks skulle dratt til et utested hvor de har 20 års aldersgrense, kunne jeg ikke sagt; "men jeg blir 20 år om 4 måneder..." Get the picture?
Denne jenta er åpenbart veldig, veldig naiv. Hun er 10 år, lager en blogg, legger ut videoer på bloggen hennes. Når hun gjør det, er det av egen fri vilje. Hun valgte å legge ut de videoene, og hun valgte å blogge. Hadde jeg vært en av hennes foreldre, hadde jeg overvåket hva hun gjorde på internett. For jeg mener foreldrene har stor del i at det har gått så langt som det har, og ingen foreldre burde la sin 10 år gamle datter legge ut slike ting på internett. Hun burde blitt lært at slike ting kan bli spredd og at hun ikke har såkalt "copyright" på det hun legger ut, spesielt ikke når hun (som jeg sa) valgte å legge det ut der av egen fri vilje. Hun legger det jo ut fordi hun er naiv og UNG. Hun er bare et barn! Og barn burde ikke være på internett, fordi internett er så stort og så uforutsigbart at når man ikke er gammel nok til å skjønne det, burde man heller ikke være der.
Jeg vet at verden har blitt mer modernisert, og yngre mennesker bruker mobil, data, egen tv osv. Og det syns jeg er skremmende, for det er bare barn! Barn tar til seg ting lettere enn en gjennomsnittlig voksen, og når folk begynte å få nyss om denne jenta, følte de at de kunne slenge dritt til henne og om henne. Og det de ikke tenkte over da, var at hun er sårbar. Hun er sårbar og tar ting lett til seg. Det er bare oss mennesker som er i stand til å gjøre andre mennesker vondt, og det gjør meg bare kvalm. Ingen burde bli sett ned på, mobbet, ertet, slengt dritt til osv. Men igjen, som jeg sa, hun ER FOR UNG. Hun har ikke det fulle og hele bildet over hva verden dreier seg om, hun har ikke det fulle og hele bildet av hva internett kan gjøre med et menneske. Hun er nå kjent som "ølløv"-jenta, bare fordi hun sier elleve på en måte andre syns er rart. Jeg syns det er galt, og jeg blir egentlig bare provosert når jeg vet at folk gjemmer seg bak en skjerm med et tastatur og skrive på. Hvem som helst kan være hvem de vil på internett, og det er derfor jeg aldri kommer til å la mitt eget barn bruke internett uten å være klar over hva det egentlig dreier seg om! For foreldrene har tydeligvis ikke gjort jobben sin med å forklare denne jenta hvorfor internett kan være farlig, misledende og uforutsigbart. Alle barn blir oppdratt slik foreldrene oppdrar dem.
Så konklusjonen er vel at jenta er for ung, rett og slett. Hun burde gjøre andre ting enn å sitte på dataen, lage videoer og blogge. Kan hende jeg er litt konservativ akkurat nå, men jeg syns bare det er feil at så unge barn skal bruke internett og mobil uhemmet.
EDIT: dette er et sinna-innlegg. Du er nå advart...
Det finnes så mange... IDIOTER der ute! AH, jeg blir sur, skuffa, lei meg, bitter og forbanna. Fy faen, ass. Det er ikke GREIT å finne seg i at enkelte personer bare sier hva de vil til oss jenter som om vi ikke er verdt EN DRITT.
Jeg snakker om en fyr jeg VAR interessert i, men som totalt ga meg fullstendig avsmak på han. Som jeg skrev litt under her, knulla jeg på søndag. Han kom på sånn... 2 minutter da, haha. MEN ANYWAYS, den fyren jeg var litt interessert i, snakket til meg på msn. Jeg fortalte at jeg hadde hatt sex med en fyr jeg nesten ikke kjente, og at det var rart å gjøre det igjen etter så lang tid. Så kaller han meg LØS! Hva faen?
Jeg: LØS? Han: Ja, du lå med en fyr du ikke har følelser for. Jeg: Jeg har ikke hatt sex på SÅ lenge, og når jeg først gjør det, er jeg LØS? Han: Ja.
Jeg: .............................. -_-
Jeg sa jeg fikk avsmak av han og at hvis han mener jeg er SÅ lite verdt at han kaller meg LØS fordi jeg LÅ med EN fyr, da har han noe oppi nøtta som ikke stemmer. Hvertfall ikke en nøtte-art. Kanskje heller en geleklump. Nei, jeg sa jeg ikke fant meg i at han sa sånt til meg. LØS? Herregud. Han sa også at det var horete å ligge med en fyr jeg ikke kjente. Han var jo obviously sjalu, men han oppførte seg helt psyko. Som om han eide meg og skulle kontrollere hva JEG gjør. Nei, sånne menn trenger jeg ikke i livet mitt. Jeg sletta han fra msn og sånn, blokkerte ikke. Skal la han få en mulighet til å si unnskyld.
Fy faen, ass. Blir så SUUUUR! ALDRI finn dere i det når noen kaller dere hore, løs, tøs, lett på tråden o.l. Vi jenter har behov vi også. AH!!!
Vurderer STERKT å bli ASEKSUELL og ende opp som KATTEKVINNEN (altså, ikke hu som ser ut som en katt, men... du vet hva jeg mener! Hu gamle dama over gata som har 12 katter).
Homoseksualitet er tabu for veldig mange mennesker, og det er et veldig sårt emne å snakke om. For mange er det vanskelig å innse at personen du trodde du var, egentlig er noen du trodde du aldri kunne være. Homoseksuell.Og uansett om du er homoseksuell, bifil eller hetero, det sier ingenting om hvem DU ER, det sier ingenting om hvordan personligheten din er, det sier ingenting om hva som gjør deg spesiell. Det eneste homoseksualitet sier, er at du liker samme kjønn, så hvorfor er det så galt?
Er det en ting jeg aldri vil forstå, er det mennesker som har så mye hat
mot andre mennesker. Uansett hvilken hudfarge de har, hvilket kjønn de
er og tiltrekkes av, hvilken tro de har, så vil det alltid være
mennesker som er - enkelt og greit - trangsynte. Jeg vet at meninger er
noe enhver har, uansett om de ytrer den eller holder den skjult for
omverdnen, og det er helt greit. Om du ikke føler deg komfortabel med
tanken på homoseksuelle, greit nok. Helt OK. Men however, det som ikke er OK, er når folk ytrer de meningene som om homoseksuelle
tilhører en annen planet! Det er ikke greit å dømme et annet menneske
pga legningen deres, det er ikke greit å dømme en person utifra hvilket
kjønn de liker. Det er rett og slett ikke greit.
Ordtak som f.eks; "å komme ut av skapet", er (etter min mening og mitt synspunkt) et symbol på at du kan være den du vil uten å gjemme deg på et mørkt, ensomt sted hvor ingen forstår deg eller ingen skjønner hvorfor du er som du er. Å komme ut av skapet er et symbol. Et symbol på at du kan åpne dørene for deg selv og innse at du er en vakker person innvendig, uansett hvilket kjønn du liker.
Kall meg gjerne naiv, men er det noe jeg aldri vil forstå, er det mennesker som tenker som om de er på toppen av verden og alikevel oppføre seg som om de tilhører kloakken. Det enkelte mennesker kan få seg til å gjøre, det gjør meg kvalm. Jeg blir kvalm helt inn til beinmargen, og jeg blir trist. Trist fordi så mange herlige, fantastiske mennesker ender livet sitt pga fordommer, hat, og rasisme mot det "ukjente". Mot homoseksuelle. Mot mennesker med annerledes oppfatning av livet. Livet er noe DU skal ha kontroll på, og bare DU. Ikke mora di, faren din, vennene dine eller andre mennesker, men DU. Og det er når menneskeheten slutter å være egoistiske, trangsynte, hatfulle og fordomsfulle at verden kan bli et bedre sted.
Når man får følelser for en av det samme kjønn, betyr det at vedkommende er en dårlig person? Betyr det at han/hun fortjener å få hets for det? Betyr det at friheten de har, misbruktes? Nei. Nei. Nei. Det betyr at man kan gjøre som man vil, og jeg syns andre mennesker skal få lov til å gjøre hva de vil med livet sitt, like hvilket kjønn de vil og være den beste utgaven av seg selv UANSETT om de er hetero, bifile eller homoseksuelle.
Den dagen menneskeheten slutter å sette andre mennesker i båser, kanskje verden vil bli et bedre sted.
I denne videoen utgjør Chris Crocker et veldig godt poeng. Du er ikke håret ditt, du er ikke musklene dine, du er ikke mandigheten din, du er ikke femininiteten din, du er ikke seksualiteten din.
Du er en fullstendig person. And above all - HUMAN.
Når man gjør noen sitt "alt", er det vanskelig å forestille seg et liv uten dem. Det er som om personen(e) du gjør ditt alt, er hele verden. Det virker sånn noen ganger for noen, at kjæresten er ALT, hele verden, sjelefrenden din. Vennene dine også, ditt alt.
Men hva gjør man når man mister det?
Jeg vil aldri gjøre en eller flere mennesker mitt alt, hele min hverdag eller mitt liv. Det faller meg ikke inn å klare det, men det finnes så utrolig mange jenter/gutter som gjør enkeltpersoner hele sitt liv, og det gjør meg egentlig litt trist. Selv om personen du har gjort ditt alt, blir i livet ditt permanent, vil du aldri klare å puste ordentlig. Det blir litt halvkvalt, og selv om du der og da føler du er så lykkelig at ingenting kan ødelegge det, blir fallhøyden plutselig så mye større. Det er vanskelig å miste noen, enten det er ved dødsfall eller brudd, og det er livets gang. Det høres kanskje ut som at man burde ta mest avstand som mulig fra alle man er glad i, men det er absolutt ikke poenget mitt. Poenget mitt er at når du gjør noen ditt alt, er fallhøyden ubeskrivelig stor og du sitter igjen med ingenting når du mister han/hun/dem.
Hvis du noen gang skulle føle at EN eller flere personer er ditt ALT, prøv å ta litt avstand. Pust. Lev. Ikke heng deg opp i den/de, for det gjør livet dit til et eneste stort tomrom når (eller hvis) de forlater deg.
Er det nå jeg skal skrive om sminke, hår og hva jeg har gjort i dag? Til deg som ikke har skjønt poenget, så var det rettet mot de som har "interessante overskrifter" når innholdet er helt motsatt.
Greit at man vil ha fler lesere (og kanskje det funker der og da), men det er jo bare irriterende å finne ut at innlegget du trodde skulle være såå bra, viser seg å være bullshit? En overskrift skal liksom "passe" (mer eller mindre) til innlegget, eller? Når jeg ser på forsiden av blogg.no, på bloggshouten, ser jeg mange interessante overskrifter som jeg klikker inn på. Hva får jeg? Kjedelig crap om hva de har gjort den dagen; "Idag har jeg vært hos venninna mi, vi hadde det sååå koselig assa." Ja, jeg overdriver med vilje, men det er for å gjøre meg selv forstått.
MEN, det finnes et MEN i dette innlegget. Om man så har skrevet om noe viktig, som man veldig gjerne vil formidle videre, kan man på en måte bruke "ikke-lignende-innhold" - overskriften. Skjønner'u? Altså, ta røyking f.eks, det er et viktig emne. Om en røyker ser en overskrift hvor det står f.eks; "røyking dreper" vil vedkommende mest sannsynlig allerede vite om dette og unngå å trykke seg inn på bloggen. Men hadde overskriften vært iøyefallende, som f.eks; "du kan få lungekreft i morgen" (FOR EKSEPMEL), ville det ikke vært mer sannsynlig at den personen ville klikket inn på bloggen og kanskje til og med lest innholdet?
La meg vise dere et eksempel som ikke er så annerledes enn det eksemplet jeg nettopp beskrev for dere:
Jeg vil gjerne høre deres meninger om dette, for la oss være ærlige; vi har alle vært borti slike... ikke-overskrift lignende innlegg.
Jeg kjenner jeg blir helt fortvilet over det stygge mennesker kan gjøre. Jeg skjemmes over at jeg tilhører samme art som kan gjøre slike ting. Jeg vet det finnes mye psykisk ustabilitet blandt jordas befolkning, men hva trigger dem til å gjøre så forferdelige, groteske ting mot andre medmennesker og for ikke å snakke om dyr?! Hundevalper, kattunger og generelt små dyr har ikke så mye å komme med når et menneske har bestemt seg for å skade dem. De er hjelpeløse, som små barn blir mishandlet av deres foreldre. Jeg kjenner jeg blir kvalm helt inn til beinmargen min. Det er avskyelig!
En annen ting jeg ville ta opp, er mobbing og trakassering over internett. Bare fordi de sitter bak en data og tastatur, hvem gir dem retten til å slenge dritt til et annet menneske? Ord kan være mer skadelig enn fysisk vold noen ganger, for det går på psyken. Jeg blir helt overveldet over at det finnes så mange mennesker som vil andre vondt. Jeg blir egentlig bare skikkelig lei meg over at noen kan påføre andre så mye skade. Jeg har ikke ord...
"Det er unødvendig å tro på en overnaturlig kilde til ondskap; mennesket
er selv i stand til å begå enhver grusomhet." - Joseph Conrad
Chick flicks = jentefilmer. Romantiske komedier. Klisjeer. Ah, for en deilig sjanger. Eller, det er jo ikke kun én sjanger, men to sjangre i ett. Noen ganger. Som f.eks "Dagboken" går under kategorien "romantisk", men "All about Steve" er mer romantisk komedie. Go figure.
Anyways, jeg vil gjerne fortelle dere om hvor høyt jeg elsker romantiske komedier. For det første, er det utrolig koselig å se på, og for det andre, så er det underholdene til tusen. Twilight er ikke en chick flick, sånn btw. Men filmer som "Sleepless in Seattle", "You've got mail" og "The Notebook" er typiske eksempler på chick flicks. Hvor drømmekvinnen og drømmemannen alltid finner veien til hverandre, hvor det alltid er en typisk handlingskurve, nemlig ganske rett fram med en liten bulk på midten.
Handlingskurve nr. 1 En typisk handlingskurve. Den rett fram i begynnelsen, men etterhvert stiger den skyhøyt (som følge av spenningen). Handlingen blir spennende som faan, også etter det "verste" er overgjort, går det gradvis nedover, også blir det rett igjen grunnet avslutningen.
Men, en chick flick har en handlingskurve som ser nogelunde slik ut:
Handlingskurve nr. 2 Altså, du ser tegninga? En vanlig thriller, drama eller sciense fiction-film har som regel en handlingkurve du ser ovenfor. Som nr. 1. Men allikevel er chick flicks et stort fenomen som fortsetter å være populært hos spesielt "chicks", som følge av at "chick" (som egentlig betyr kylling) relateres som "jente".
Du skjønner helt sikkert hva jeg mener. Men anyways, jeg liker faktisk chick flicks. Noen er bare reinspikka lort, men det finnes mange bra filmer som handler om typiske kjærlighetshistorier, med et touch av komisk underholdning. Noen er spennende, noen er triste og noen er bare fucked up. Jeg hater filmer som "High School Musical", "Bride Wars" og "She's all that", mye fordi det er for mye av det gode. Det blir uendelig teit å se på. Så teit at jeg blir flau som faan. Det finnes jo fler filmer jeg absolutt ikke tåler å se på, nettopp fordi det blir for teit, men jeg gidder ikke ramse opp alle.
Konklusjonen min er, at chick flicks er en bra sjanger. Eller, det er jo ikke en typisk sjanger, men en "liksom-sjanger", skjønner du? Så, det finnes mange crappy chick flicks, men det finnes mange bra også.
Sex. For et betydningsfullt ord, men samtidig ikke. Så mye tanker en legger i det ordet, det er nesten til å bli gal av. Jeg oppfatter mennesker rundt meg som forhåndsdømmende og ser ned på andre som har hatt mer sex enn dem selv. For noen idioter, sier jeg. Det faktumet at sex har såpass stor rolle i menneskeheten (det er jo slik man lager babyer), gjør ting ekstra spesielt. Når ei jente har mye sex, er det lett for henne å bli omtalt som løs, hore, lett på tråden. Hvorfor? Jo, fordi hun hadde sex med litt for mange i følge visse personer. Hva er vitsen? Hvorfor har vi retten til å bestemme hvor mange en person har LOV å ligge med? Er det opp til oss å bestemme hvor mange som er "normalt" å ha sex med?
Jeg kan godt si at jeg har fått rykte på meg som "løs", "hore", "lett på tråden", "billig" og the list goes on and on. Greit, det var et par år av mine tenår hvor jeg byttet sexpartnere jevnlig, og kanskje jeg forstår hvorfor jeg ble kalt de ordene bak min rygg. Men er ikke det mitt privatliv, og mine valg? Jeg ser ikke hvordan sexlivet mitt kan påvirke andre rundt meg? Er det ikke jeg som velger å ha sex med randomme personer? Jo. Jeg kan godt skjønne hvis en gutt blir interessert i meg, så mister han interessen fordi han fikk vite antall sexpartnere jeg har hatt - hvis han mangler forståelse. En gutt som kan forstå, og se bort i fra fortiden min, men heller se på den personen jeg er i dag, det er en gutt jeg vil beholde. En som er verdt min tid.
Jeg var på fest på fredag, og tidligere den uka hadde jeg fått melding av en jeg tidligere har hatt sex med. Jeg skjønte jo med en gang hva han var ute etter, men skulle la han få tvilen til gode. Så ba jeg han hente meg etter festen, og vi dro hjem til han. Etter en liten stund la jeg meg i senga hans, for jeg var ganske trøtt, og han la seg ved siden av meg. Jeg lå en i senga med han, og det var veldig koselig. Vi begynte å kysse, som selvfølgelig endte med sex. Nå vet jeg ikke hva jeg vil med han. Han sender meg fortsatt meldinger, og jeg tenker; "om begge liker å ha sex, hvorfor ikke bli knullevenner?" Er det dumt av meg å ville det?
Okei, skjerpings på meg. Det første jeg skulle gjøre da jeg kom hjem fra Erik i natt, var å skrive et innlegg om hva som hadde skjedd. Ja, jeg skrev et innlegg, men ikke helt slik jeg forestilte meg det. Du har helt sikkert fått med deg at det ikke ble noe tur til Erik med tanke på at han skulle til SØRLANDET med foreldrene sine. Just my luck. Dermed tenkte jeg ganske tidlig at jeg rakk polet og kjøpte noe sterkere enn brus, og ettersom jeg er så drittlei av vin og champagne, valgte jeg å kjøpe høyere prosent enn det. Hva jeg kjøpte, kan du drite langt i. Haha, neida. Jeg kjøpte noe du ikke skal bry deg om.
Anyways. Jeg sendte melding til venninna mi og spurte hvor festen var. Den var hos - ingen andre enn - venninna jeg spurte. Wow. Flott å vite at hun ikke spurte meg tidligere om jeg ville komme, men. Jeg shavet leggene, dusjet, lot håret tørke, sminket meg og rettet ut håret. Dermed kjørte pappa meg til venninna mi, som jeg kaller Heidi. Da jeg kom til Heidi, satt hun med noen andre på verandaen hennes og grillet. Selvfølgelig visste ikke jeg at de skulle grille, men det var ei jente jeg kjente der som var villig til å gi fra seg EN pølse. Wow. Etter vi hadde spist, tok jeg fram alkoholen og blandevannet. Etterhvert som timene fløy av gårde og folk ble fullere og fullere, endte jeg i heftig diskusjon med en gutt om både likestilling og homofili. Ikke BARE syns han det er greit å slå jenter, men han er homofob også! Da vi diskuterte likestilling og rettsystemet i Norge, tok jeg ikke fullt så av. Jeg småfniste av venninner som lo av meg da jeg skulle argumentere og diskutere, for de vet at det ikke nytter å snakke med meg når jeg har drukket. Det nytter heller ikke å diskutere med meg, for jeg er både kverulant og sta som pokker. Etterhvert ble jeg lei av å høre argumentene hans om og om igjen, så jeg gikk for å drikke mer. Så, da jeg skulle ut på kjøkkenet, stod han jeg diskuterte med der. Hvordan vi begynte å diskutere homofili, husker jeg ikke, men jeg husker jeg ble mer eller mindre rimelig forbanna da han begynte med "jeg er homofob. Homofile er ekle, de får fortere sykdommer av å ha analsex, kan ikke få barn på naturlig vis, ikke riktig i bunn og grunn." Det at han kommenterte at homofile lettere får sykdommer fordi de har analsex, er latterlig. For det første, poengterte jeg at heterofile gutter kan like lett få sykdommer ved å knulle ei jente i ræva, og det er jo ikke som at homofile er mindre renslig enn heterofile, så på hvilken måte kan homofile få mer sykdommer enn det en heterofil kan få? Idiotisk argument (etter min mening). Så sier han; "men de kan ikke få barn på naturlig vis." So what? Det er mange heterofile som ikke kan få barn på naturlig vis heller! Hva gjør de da? Jo, de kan adoptere. Homofile har LIKE stor rett til å få barn som heterofile har, så hvorfor han brukte det argumentet, det skjønner jeg enda ikke. Han grep etter halmstrå der han stod. Irritasjonsmoment til tusen for å si det slik.
Ellers stod jeg på mitt, og mente at de som er homofile, ikke kan noe for hvem de får følelser for. Vi er da alle mennesker, og vi har da alle følelser, så hvorfor er homofili så galt som folk skal ha det til? Hvorfor er det noen som er SÅ mye imot at to av samme kjønn faktisk KAN få følelser for hverandre? Trangsynte, egoistiske, naive mennesker som ikke ser lenger enn sin egen nesetupp.
Dette innlegget ble til noe mer enn bare hva som skjedde i går, men jeg følte å få akkurat det ovenfor ut. Når vi bor i en verden med SÅ mange som er forhåndsdømmende og SÅ mange som har egoistiske meninger, hvordan skal jeg takle det? Jeg ble bare paff av at jeg møtte på en i går som virkelig viste meg hva det vil si å være egoistisk og naiv, og ble ganske lei meg i grunn. Jeg ble lei meg fordi jeg vet det finnes fler enn han som deler hans meninger.
Jeg finner ikke de riktige ordene lenger. De ligger gjemt innvendig, og skyr alt og alle. Jeg finner ikke de riktige ordene, og det skremmer meg. Før hadde jeg så mye å skrive om, så mange meninger. Så mye jeg ville få ut. Men jeg har mistet meg selv, og de riktige ordene forsvant sammen med meg. Kanskje hvis jeg graver for dypt, klarer jeg ikke komme ut og jeg sitter fast. Jeg har allerede sett kvikksanden, og hvis jeg setter den ene foten ned, følger resten av kroppen med. Jeg vil ikke føle meg hjelpeløs, men jeg gjør det.
I det siste har jeg tenkt mye på jordkloden. Vi (mamma) har meldt oss inn i SOS barnebyer, og gir 250 kr i måneden til barna i en by i Nigeria. Jeg må skaffe meg en jobb og bli fadder for fler barnebyer, for fattigdom er et omfattende problem i vår verden. Jeg prøver å fokusere på de som ikke har friheten til å tenke for seg selv, for sjebnene deres er allerede forutsett. Men sjebner er noe vi kan endre på, vi som er "rike" I forhold til dem, det er vi som kan gjøre en forskjell. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er litt selvopptatt noen ganger, men av og til er følelser sterke og de tar overhånd. Det er da jeg må kjempe, og jeg er lei av det. Jeg er lei av å kjempe. Men jeg vet jeg kan utrette noe godt her i livet, og jeg føler alle mennesker ble skapt for å gjøre noe. Jeg tror alle mennesker ble satt på jorda for å utgjøre en forskjell. Men i mennesker finnes det ren og skjær ondskap, noe jeg aldri, ALDRI kommer til å forstå. Ondskap er sammen med så mye annet en svekkende del av vår verden. Ondskap er noe vi ser med det blotte øyet hver dag. Mobbing, drap, terrorisering, kidnapping. Alt er skapt av menneske, og det i seg selv er noe jeg skjemmes over.
Jeg er ikke naiv, jeg er ikke korttenkt, jeg er ikke ignorant. Jeg vet hva som finnes rundt meg, i naboland og i hele verden. Jeg vet hva som skjer når noen er litt for bråkjekke, og det ender med livet deres. Jeg vet hva som skjer når noen blir presset og føler seg truet, alt de tar på blir ødelagt. Jeg vet hva som skjer, og jeg føler meg hjelpeløs. Ondskap er menneskeskapt, og det er noe jeg aldri kommer til å finne logiske svar på.
"Onde normer råder over verden; med deres makt er ringe ifall de ikke
finner hjelpere i vårt eget bryst." - Henrik Ibsen
Hver gang jeg ser en gutt sove, må jeg stoppe opp for å kikke på han litt. En gutt som sover er det beste jeg vet, bortsett fra mat. Anyways, jeg liker å se en gutt sove. Beklager hvis du syns det er creepy, men om du leser litt videre får du straks vite grunnen.
En gutt, gutten, gutter, guttene. Faktumet er at jeg elsker gutter generelt. Vi (jenter og kvinner) har blitt tilgitt noen guttebasser som virkelig elsker å lage liv. Ja, de elsker det så mye at de gjør hva som helst for oppmerksomhet og sex. En gutt, eller mann om du vil, må gjerne være barsk og tøff i trynet. Han må helst være 1.85 cm høy, og vel utstyrt med både hår under armene og stor kjepp. Skjegg må de også ha. Men, det viktigste ved en gutt/mann, er at han IKKE skal gråte foran andre. Han skal IKKE åpne seg for andre. Han skal IKKE vise at han bryr seg. Det er viktigst. Men, det han SKAL vise, er at han kan gjøre alt uten å gråte. Han må vise at han klarer å holde alt inne. Han må hvertfall vise at han kan være player, og drite i andre ved å ikke bry seg. Han kan ikke være spesielt smart. Han må ha perfekt kropp, perfekte muskler og alt.
En gutt blir sett på som et svakere individ ved å gråte. En gutt blir sett på som homofil fordi han tør å gråte. En gutt blir sett på som soft når han bryr seg. En gutt blir sett på som nerd når han er smart. En gutt får dårlig selvbilde av å ikke ha perfekt kropp. Lista fortsetter, jeg kan holde på lenge. Men, jeg tror dere har sett poenget mitt?
For meg, er den sterkeste gutten den type gutt som viser at han gråter når han har det vondt. At han forteller meg om problemene hans. At han viser han bryr seg. At han viser meg at han er smart, selv på hans egen måte. At han viser meg at det ikke handler om hvordan han ser ut, men hvordan han er på innsiden. Dét er en sterk gutt i mine øyne. Ikke en som kun bryr seg om kropp, ikke en som kun bryr seg om å bli best likt, ikke en som driter i alt. Jeg vet med meg selv at jeg ikke har vært så godtroende om gutter, spesielt ettersom "brente barn skyr ilden", men jeg har lært meg å heller sette pris på de guttene som virkelig er seg selv, de som virkelig tør å åpne seg. Jeg vet at ingen har godt av å stenge alt inne, av og til trenger man nemlig pusterom. Da vil jeg være der, for å trøste og lytte. Det burde ikke være flaut for en gutt å gråte, åpne seg eller bry seg. Det burde komme naturlig.
Så tilbake til overskriften. Gutter som sover. Kanskje dere har sett tegninga, kanskje ikke. Selve poenget med å forklare dere litt om gutter og følelser, hvordan de må alltid være så "barske" fordi omverdnen forventer det av dem, var for å gi dere et lite bilde av hvor deilig det er å se en gutt sove. For når han sover, da ser de ut som små barn. De ser så uskyldige ut, og den barske siden av dem selv har forsvunnet inn i drømmeland. Der er det ingen som forventer at han er den barskeste gutten.
En gutt som sover, det er betryggende å se på. Da vet jeg at det finnes håp.
Jeg klikker innom seher.no iblandt, og det er mange ganger jeg finner interessante artikler. Det er selvfølgelig en side hvor sladder står i sentrum, men det var én artikkel som virkelig gjorde meg irritert. Irritert nok til å skrive om det.
Linken til artikkelen finner du >HER<, og handler om en kjendis media henger ut fordi hun er for feit. Gabourey Sidibecspilte nylig inn en film med Mo'Nique, som er en sterk kvinneskikkelse verden over. Filmen heter "Precious" og ble lansert i 2009.
Det faktumet at media henger henne ut fordi hun er for FEIT, er så provoserende at jeg ikke finner ord. I ALLE år har media fokusert på slankepress og kjendiser som har slanket seg til beins, bokstavelig talt. I ALLE år har media fokusert på et feil kroppsideal, som MANGE jenter i verden faktisk ser opp til grunnet statusen til de "slanke" kjendisene. I ALLE år. Jeg husker veldig godt da jeg først la merke til alle kjendisene som var SÅ slanke, SÅ perfekte, SÅ motbydelig tiltrekkende. Det gjorde noe med meg, og jeg sluttet å spise en periode fordi jeg ville bli AKKURAT som dem. Jeg ble eldre, og moden nok til å skjønne at det ikke var sunt, nei tvert imot, det var USUNT. Jeg vet selvfølgelig at det er mange som sliter med nettopp dette. Mange fordi de ikke er fornøyd med vekten sin, mange fordi de ikke klarer å legge på seg, mange fordi de har sett opp til de syltynne "idealene." Det er et sårt tema for veldig mange, unge jenter i verden, det er jeg fullt klar over. Men media, de forguder disse kjendisene. Jeg leser hver dag om slankekurer, hvordan man skal gå ned i vekt og "go123, det funker for MEG." LOL!! SLANKEPRESS, kalles det.
BIG IS BEAUTIFUL. Men, det kommer ikke alltid noe godt ut av det faktumet å være FOR feit. Mange ganger kan man oppleve hjerte-og karsykdommer, tidlig død, høyt blodtrykk, diabetes og hjerteinfarkt. Men hvem er vi som dømmer mennesker vi syns er "feite"? Hvem gir oss retten til å fortelle om DEN personen er perfekt, men DEN personen er alt for feit. Ingen har gitt oss den retten. Ingen.
Det er en urettferdig verden vi lever i, det har jeg visst i mange, mange år. Det nytter ikke for meg å si; "verden, bli perfekt," for det blir den ikke. Det vil alltid være media, som legger slankepress på vanlige mennesker. Det vil alltid være trangsynte mennesker som dømmer andre etter utseende. Det vil ALLTID være ondskap i vår verden. Men, for at noe skal være godt, må det eksistere ondskap også. Det finnes en viss balanse, har jeg hørt, men for meg er det nesten en virkelighetsoppfatning at det onde veier mest her i verden. Vi beskylder hverandre for alt mulig rart, en filleting kan blusse opp til en krangel man kanskje har med seg resten av livet, vi er fordomsfulle. Så mange stygge personligheter, det skal man ikke lete lenge etter. Det at jeg har sett så mange fantastiske personer, det hjelper å tenke på. Men det vil alltid være de som drar deg med seg når de faller. De hjernevasker, kjefter og rakker ned på andre mennesker. Skapte ikke gud oss for å leve sammen i fred? Skapte ikke gud oss for å leve lykkelig? Noen ganger begynner jeg å tvile, for når det finnes så mye vondt her i verden, da sitter jeg igjen med tomhet og spørsmål.
1. De er så enkle at jeg er nødt å overanalysere ALT de sier. JA, så enkle er de. Og det irriterer meg. Jeg er en mester på å skyve gutter vekk - bare ved å overanalysere. Hvorfor skjer det HVER gang jeg liker en gutt..? Er det slik at enkelt ikke er noe for meg? For jeg liker at en gutt allerede ER overanalysert, slik at jeg slipper å gjøre drittjobben selv. Hallo, det er ikke min feil at jeg mistolker ALT en gutt sier, BARE fordi de - selvfølgelig - mente noe annet enn det jeg trodde de mente!
2. De hinter aldri til hva de tenker. Jeg er en person som liker å høre det rett fra levvra til folk, spesielt gutter. Om det er noe jeg virkelig setter pris på, så er det ærlighet. Ærlighet varer lengst! Men så er det de som sier: "Neiida, du er ikke masete" (når du virkelig ER masete). Da fortsetter du jo selvfølgelig som før og sender melding annenhver time, men... problemet er at enten får du korte svar, eller så får du ikke svar i det hele tatt. Neida, jeg er jo ikke masete, så jeg fortsetter å sende melding, jeg! 3. Også har vi selvfølgelig de som ikke ANER hvor ansiktet til ei jente er. Er det litt høyere opp, eller er det lenger ned? Forvirrende? SLUTT Å SE PÅ PUPPENE MINE.
4. Noen av guttene tenker faktisk med pikken sin. Okei, det er mange som IKKE gjør det også, som faktisk tenker med nøtta de ble født med, men enkelte gutter tenker altså kun med pikken sin. Hallo, mange av de navngir den! "Jaja, John Kåre, skal vi se om det blir noe på oss i kveld?" 5. Gutter som tror mobbing fører til noe hos jentene = dumme i hue. Trust me, I should know. En gutt jeg likte på ungdomsskolen - som også mobbet meg endel fra 8. til 10.- sa nest siste skoledag i 10. klasse at ikke bare likte han meg, han prøvde å kysse meg...
6. Gutter som prøver å tøffe seg. Wow, må si jeg ble veldig imponert da en gutt jeg likte krasja bilen sin etter en hastighet på 150 km/t. Næt... Heldigvis (for han) fikk han kun en hjernerystelse og et brekt bein.Speeding = no one thinks big of you.
Å være fordomsfull vil si at du dømmer folk før du kjenner dem. Man kan dømme alt fra utseende til rykter om andre. Jeg så på Dr. Phil i dag, hvor det handlet om mennesker som dømte andre basert på ting de ser. Navnent James var ikke godkjent i følge ei dame, det minte henne om konger osv. Edward var for gammelt, så hvis du navnga ungen din det, ble han født gammel. Jentenavn også, men på en litt annen måte. Om du het noe helt utenom det vanlige, kan folk som hører navnet, tro vedkommende er stygg, gammel osv - det finnes mange muligheter hva folk assosierer med navn.
Men det jeg ikke forstår, er HVORFOR vi må være så jævlig fordomsfulle? Om man ser ei jente med en kort shorts og singlet en varm sommerdag, blir vedkommende øyeblikkelig stemplet som løsaktig SELV om den personen ikke er det i det hele tatt. Hvem i allverdens skapelse har gitt oss retten til å sette mennesker i bås fordi de kler seg annerledes, hører på annerledes musikk eller gjør andre ting "normale" mennesker ville gjort. Ja, for hva er NORMALT?
Ta homofili som et eksempel. Det finnes mennesker som absolutt HATER de og det kalles altså homofober. Og det er en ting JEG har fobi mot - homofober. Faen, så unødvendig at mennesker skal tro mindre om andre fordi de tiltrekkes av det samme kjønn. Okei, det er helt OK å ha egne meninger om dette, men det er ikke greit å blande seg borti andre menneskers liv. Homofile er like mye mennesker som de som er hetero! Ah, blir så provosert at det skal ikke være mulig.
Jeg elsker egne meninger. Alle har det selv om de sier det høyt eller ikke. Jeg har sett mange forskjellige former for meninger i løpet av mitt liv, og jeg har innsett at ingen har nøyaktig samme mening om en ting. De kan være enige i noe, men meningene deres er aldri like.
Det er viktig å tenke for seg selv. Lære å stå på egne ben når noen sier deg imot. Alle har retten til å si sin egen mening om ting, men ingen har rett til å rakke ned på en annen fordi vedkommende fortalte hva han/hun egentlig tenkte. Det er feil! Om en person vil uttrykke seg enten muntlig eller skriftlig, burde det ikke bli sett på som feil, det burde bli sett på som en modig ting å gjøre. For eksempel noens meninger om mammablogging. Enkelte er dritt lei av det, og da må de få lov til å si deres tanker om det uten at det blir sett ned på. Vi har jo ytringsfrihet i Norge, har vi ikke? Det virker hvertfall som om vi ikke har det noen ganger, og det gjør meg bare irritert.
Det er en stor forskjell på egne meninger og drittslenging. Om en person skriver at de er lei av mammabloggere, burde de få si det uten at noen skal skrive dritt til vedkommende som faktisk turte å si sin mening om det. Det er selvfølgelig greit å si imot, men når enkelte blir provoserte, er det ikke fornuften som snakker - det er drittslenging. Spesielt over internett er det lett å skrive det en vil, man sitter foran en data med muligheten til å skrive alle slags ord de tenker på. Er det rett, syns dere? Ord sårer, det vet jeg. Mange sliter med deres eget selvbilde fordi de har fått så mye dritt at de til slutt ikke orker mer.
Jeg vil høre deres meninger om dette. Burde vi bare holde kjeft og ikke si noe, eller har vi faktisk rett til å fortelle hva vi mener og tenker?
Jeg lurer på hva mobbere tenker på når de sier noe stygt til en person. Jeg lurer på hva noen tenker når de begår onde handlinger. Jeg lurer på hva noen tenker når de elsker å se andre lide.
Det er mye jeg lurer på. Mye jeg ikke har svar på. Mye jeg gjerne skulle likt å visst. Men vi lever i en verden hvor mennesker dreper mennesker, hvor bildet av en perfekt verden har svekket på grunn av alle de onde handlingene. Jeg kan bare skrive om det, og det får meg til å føle meg hjelpeløs. Her klager jeg som aldri før, men har jeg egentlig rett til å gjøre det? Har jeg retten til å føle meg dårlig, når så mange millioner andre føler seg verre? Hver eneste dag begår mennesker feil. Noen angrer, noen gleder seg over det, noen må stå på sidelinjen når det foregår. Noen må slite seg gjennom en hel dag, noen har hjertesorg, noen trenger en venn. De trenger et håp som aldri brenner ut.
Men hvem er vel jeg som skriver om dette? Hva har jeg opplevd som rettferdiggjør tabuet om menneskers lidelse? Det er tabu, det sårer å tenke på det. Jeg får vondt innvendig når jeg tenker på hvilken grusom verden vi lever i. Hva noen får seg til å gjøre mot andre. Jeg husker tsunamien 2. Juledag 2004. Tenk, det er 6 år siden det skjedde. Jeg husker jeg kjøpte en cd, hvor pengene gikk til formål for ofrene der nede. Jeg hørte på den om og om igjen, fikk meg ikke til å skjønne hvorfor. Nå har også katastrofen i Haiti skjedd, jeg har allerede donert masse sammen med familien min. Det jeg snakker om, er naturkatastrofer. Men hva med katastrofene vi som mennesker gjør? Hvem gir oss retten til å behandle et annet MEDMENNESKE dårlig? Hvem gir oss retten?
Jeg er bare ei jente på 18 år som prøver å forstå hvorfor.
