Jeg ytret meg litt høyt i går, mange ganger. Vennegjengen og jeg dro til stranda, hvor det er en butikk som er åpen på søndager også, praise the lord, for å kjøpe engangsgrill, pølser og brød. Jeg stod lenge og kikket på hvilke pølser jeg ville spise, og da jeg hadde funnet de riktige pølsene, minte det meg heller om noe helt annet. ANYWAYS, vi gikk til kassa da jeg så en gutt, på sikkert min alder, arbeide skjorteløs med noen varer rett ved der jeg stod. Selvfølgelig åpnet jeg kjeften og sa; "jeg blir så frista av menn i bar overkropp". Det var ikke vanlig innestemme, men utestemme deluxe. Da jeg innså at alle kikket på meg, klarte jeg og si; "jeg mente jo selvfølgelig ikke han som står der, da. Herregud, lissåm." KLEEEEEEEEEINT. Heldigvis snakket jeg ikke høyt nok til at han hørte meg. Trodde jeg.
I senere tider, da vi hadde lagt oss på stranda som
selvfølgelig lå 50 meter unna butikken, kom den skjorteløse fyren bort til oss. Selvfølgelig stirret jeg - gjennom solbrillene vel og merke - på den flotte unghingsten som stod foran oss.
Nei, jeg kjente ikke sikkel nedover haka mi. En av kompisene mine kjente han, så unghingsten satt seg ned med oss. Selfølgelig av alle dager, måtte jeg ha den verste ulykken. Jeg satt med ryggen til unghingsten og kompisen min, da jeg merket at det ble ubehagelig varmt. Ignorant som jeg noen ganger er, trodde jeg unghingsten hadde forlatt åstedet. Jeg åpnet igjen kjeften og sa; "du, Matias, er det bare meg eller var han kompisen din fra butikken så heit at sola ble ekstra oppmerksom på oss?" Noe jeg selvfølgelig sa på kødd. Latterlig at unghingsten satt der idét jeg plapret ut med den kommentaren. Jeg la merke til sprutrøde ansikt rundt meg, og da jeg kikket bak meg, satt både Matias og unghingsten med de bredeste smilene jeg har sett. De sprutrøde ansiktene minte meg mest om tomater før de brast ut i latter.
Tror du virkelig jeg stoppet der? Nei, jeg fortsatte å drite meg ut. Etter en stund med pinlig stillhet fra min side (jeg er som regel ikke stille) bestemte unghingsten, som jeg heretter kaller Erik, seg for å bade. Jeg har alltid likt å bade, så jeg joinet han for å bryte isen litt. Alle vennene mine ga meg lattermilde blikk, men jeg vet jo de ikke mente noe spesielt vondt med det. De bare ertet meg. Anyways, vi skulle ut i det kjølige vannet og uheldig som jeg var igår (seriøst, creepy) klarte jeg selvfølgelig å utføre noe som
egentlig skulle se profesjonelt ut. Jeg skulle vise "stupeskillsa" mine, men det endte jo selvfølgelig med mageplask. PLASK, som i PLASK (!!!!). Jeez. Jeg fikk jo mer eller mindre sjokk da jeg traff det kjølige vannet, og kava rundt i vannet som en unge uten armringer. Etter en liten stund, hørte jeg Erik rope til meg; "du kan stå der du er nå", og jeg satt beina ned mot sandbunnen. Det var da jeg fant ut at, i stående stilling, vannet nådde meg til brystene. Jeg smilte litt brydd, men ting ble ikke bedre av at den ene puppen tilfeldigvis hadde "falt" ut av bikinitoppen, noe jeg ikke oppdaget før jeg så fler rundt meg kikke febrilsk opp og ned. Ansikt, pupp. Ansikt, pupp. Ansikt, pupp.
Erik hoppet ut i vannet med meg, og smilte som en gud. Jeg smilte som en idiot. Brydd og flau på samme tid. Etter en stund i vannet, spurte han om jeg ville bli med å få is. "FÅ is?" Jeg må ha virket desperat, men jeg ble med. Da jeg skulle ta fram håndkleet som lå ved berget, mistet jeg det i vannet. Jeg bannet så det sang etter, og følte meg ikke mer heldig av og måtte drasse på et vått håndkle. Hittil hadde jeg en unghingst som virkelig ikke kunne fått et bra førsteinntrykk av meg, et vått håndkle og offisielt blitt en blotter. GREAT. Da vi var vel framme i butikken, valgte jeg en saftis. Du vet, den rosa isen med gul tyggis? Ja, den. Vi gikk mot de andre igjen, da vi merket at de hadde forlatt stedet. Selvfølgelig hadde de tatt med bagen min, og der lå mobilen min. Jeg lånte Eriks telefon for å ringe til venninna mi, og hun vekslet mellom hysterisk latter og en "alvorlig" tone. "Nei, *BIIP*, vi stakk til en annen strand, vi. Du kan jo *KNIS* be ERIK om han kan KJØRE deg hit? *KNIIIIIS*." Stillhet. Jeg la på. Tomat i ansiktet. Flaut.
Erik tilbøy meg å kjøre meg hjem, noe jeg sa ja til. Svært koselig gutt, Erik. Han satt og smålo for seg selv da han kjørte meg hjem. Jeg spurte rett ut hva han lo av, og han fortalte meg hvor morsom og søt jeg var da jeg trodde jeg skulle drukne. Gentleman som han var, lånte han meg en skjorte før vi dro fra stranda. Jeg studerte han da vi kjørte hjem, og han kikket på meg av og til, og smålo da han så hvor intenst jeg stirret på han. H-E-R-R-E-G-U-D. Han spurte meg; "ser du noe du liker?" Tatt på senga, ja? Ja. "Ja, Erik. Du har en kul latter, det skal du ha." HVA FAEN? Kul latter? Haha. Når jeg trodde jeg ikke kunne drite meg mer ut, forteller jeg han hvor kul latteren hans er. Selvfølgelig lo han enda mer av meg, og jeg sank ned i setet. Straffer Gud meg for å sikle etter gutter som kjører en halvtime for å kjøre meg hjem? Eller at puppen falt på utsiden av bikinien? Etter det jeg har skjønt, er ikke blotting så veldig populært. Nei, det jeg egentlig ville si til han var; "ja, jeg liker brunfargen din, de mørke krøllene dine og de instenst brune øynene dine. Jeg har en svakhet for brune øyne hos gutter, så du er definitivt min type utseendemessig."
Da den grusomme turen hjem endelig var over, satt vi i bilen litt. Han spurte plutselig om telefonnr mitt, men jeg skulle jo prøve å være litt mystisk da, vettu. Det nr måtte han finne selv hvis han ville ha tilbake skjorta hans. Jeg gikk ut av bilen, sendte han et halvhjerta smil og gikk mot huset mitt. Smilet ble helhjerta da jeg fikk melding av Matias senere;" Hei, *BIIP*. Er det greit Erik får nr ditt?"
Til helvete med mystikk.
Det var en gang ei jente ved navn *BIIP* som skulle på fest i *BIIP*. Det var begynnelsen av sommerferien 2009, og hun storkoste seg med noen av hennes beste venninner. Etter mye blunking, dådyrøyne og ekstra sminke, fikk hun en random gutt til å kjøpe Absolut Vodka til henne, selv om samvittigheten gang på gang fortalte at hun kom til å bli aggressiv av sprit. Som alle de andre gangene, ignorerte hun den lille mannestemmen inni hodet hennes. 
