For fem år siden, kom jeg i kontakt med to forskjellige gutter. I løpet av 2007, vel og merke. Og det er såå lenge siden! Men husker dere nettby? Der kom jeg i kontakt med han ene. Han andre var via en nettside som har blitt lagt ned. Jeg har kontakt med begge til dags dato og jeg ser på dem som ganske gode venner selv om vi aldri har møttes. Han første, fra nettby, kaller jeg S. Vi har hatt ganske av og på-kontakt de siste årene, og han er to år eldre enn meg. I begynnelsen snakket vi bare om seksuelle ting, og vi hadde på cam for hverandre osv. I dag har han dame, og har hatt det de siste to åra. Han har ikke sluttet å skrive seksuelle ting til meg, og jeg har heller ikke sluttet. Han vil møtes, men jeg vil i grunn ikke møtes når han har dame. Det siste året har han fortalt meg at ting funker dårlig mellom de to, men det gjør jo tydeligvis ikke det? Og jeg kan jo ikke forvente at de slår opp, egentlig håper jeg de finner ut av det slik at jeg slipper å tenke noe mer over; "hva hvis?" Han ser jo bare det seksuelle i meg, men allikevel sier han at han vil bli kjent med meg, noe jeg syns er litt merkelig. Konklusjonen min er, at jeg aldri kommer til å få han til og være utro. Jeg hadde ikke klart å leve med meg selv.

Han andre jeg møtte, via en nedlagt nettside, han møtte jeg i fjor og vi kysset og det var fint. Men så skjedde det ting i løpet av kvelden, og jeg endte opp med å gå gråtende hjem til venninna mi. Et halvt år uten kontakt med han, tok han kontakt og ville mer med meg. Han ville ha alt med meg, men han bor så langt unna. Og jeg klarer ikke den avstanden. Om ett år er han ferdig med utdannelsen sin, men det er fremdeles usikkert hva jeg vil. Av og til tenker jeg på han, og da får jeg bare den vennskapsfølelsen, men han er trygg og stabil. Noen ganger kan det føles ut som at jeg også vil ha noe med han, jeg vil jo si at jeg kjenner han ganske godt etter mange timer på telefonen og masse skriving fram og tilbake. Men er det ekte? Kan man kalle det ekte, når vi har møttes én gang? Jeg har igrunn mange minner med han, men det har vært så frustrerende å ikke kunne møte han flere ganger for å se om det er noe der. Det er vel kanskje noe der. Det første han gjør når han møter meg, er å kysse meg foran alle vennene mine.

Så hva gjør jeg?

Nå er det over én måned siden sist. Det er litt rart, fordi jeg tenker ofte; "men jeg har jo en blogg. Hva skjer med den om dagen?" også er det liksom ikke mer. Jeg har på en måte opprettet et ganske nært forhold til bloggen min, fordi det er snart 2 år siden jeg startet å skrive under pseudonymet "frkperfekt". Jeg er verken lei fasaden, eller å skrive om livet mitt og andre ting som opptar meg. Når jeg tenker tilbake på hva jeg setter pris på, så er bloggen og bloggleserne mine noe og noen som er på den listen over ting jeg kan se tilbake på å smile.

Forrige gang jeg skrev et innlegg, snakket jeg om en kar fra Hamar. Har fremdeles kontakt, men jeg har ikke møtt han enda. Sjokk. Etterhvert dabbet interessen av, fordi han var så sykt dårlig på å svare på meldinger og nå er det kun han som tar kontakt. Annenhver uke. Okei, GREIT, han jobber mye, snakker med mange mennesker, men hvis man er interessert i en person, så svarer man på melding eller en telefon. I alle fall når man faktisk har tid, og det er 24 timer i døgnet. 8 av de bruker han på å sove, 8 av de bruker han på jobb. Så hvordan i all verden kan han ikke finne plass til å besvare en melding eller telefon de resterende 8 timene? Hallo.

Så er det nettdatingen, da. For tiden bruker jeg bare forumet på sukker.no fordi jeg liker å diskutere. Jeg liker å ytre mine meninger. I et par måneder hadde jeg lagt merke til en sånn merkelig fyr som alltid skrev der, med fullt bilde og alt. Han hadde nokså sære meninger også, og et ganske rart profilbilde, så jeg gadd aldri å kikke på profilen hans. BOY, was I wrong! Han er, vel, kanskje ikke den kjekkeste, men mer kjekk enn det jeg trodde. Fordi jeg klikket meg inn på profilen hans, og der var det bilder av en skikkelig mannemann. Med stor M, that is. Og jeg sendte han en melding, som jeg fikk svar på. Vi pratet om alt og ingenting i meldingene, og etterhvert nevnte han ei dame fra Bergen som han snakket med. Han "ville ikke ha flere baller i lufta, og nå snakket han med henne". Da han bor i omlag 7 timer unna Bergen, forstod jeg ikke helt hvorfor han gadd å bruke tid på ei sånn dame. Men vi fortsatte å prate, vi, sånn sporadisk vel og merke, og etter en lang tid med taushet fra begges sider, fikk jeg en melding. "Jasså, du er fremdeles på forumet, altså?" Dette skrev han fordi jeg omsider skrev under ekte nick, med bilde og alt, og da hadde jeg byttet profilbilde. Så pratet vi litt, og jeg spurte om Bergenser-jenta. Det var naturligvis slutt, fordi begge kom til enighet om at det ikke var til begges beste at de bodde så langt unna hverandre.

Aaanyways, jeg fortsatte å prate med han, jeg. Så la han meg til på facebook, og da jeg visste navnet hans var det jo allerede gjort. Da ringte jeg han på vei hjem fra byen en natt, og vi snakket i flere timer. Jeg var jo ikke edru, men han ville jo prate mer. Så nå er jeg mer interessert i HAN, da. Kan kalle han G. G-spot. Han har fremdeles litt sære meninger, og er litt frekk i ny og ne, men jeg tror at under alt det skalkeskjulet, så er det en virkelig flott mann. Han sier han er "miljøskadet" av alle damene han har vært med tidligere (han er 26), og når jeg er så care til helt vanlige ting (som normalt sett ville satt ei dame ut av spill) blir han overrasket. Jeg er avslappet med han, fordi - av tidligere erfaringer - så nytter det ikke å være stereotypisk KVINNE. Altså, instinktene mine måtte tones ned en smule. Men jeg har funnet ut at jeg virkelig trives på denne måten. Jeg tar ting veldig sakte, blir ikke masete og er kjapp i replikken som de fleste andre ville sagt om meg. Kjapp i replikken. Jøss.

Jeg skal ikke juge for dere, men det går til helvete på skolen. Har allerede mye fravær, og jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje dra til legen å be han skrive en melding om at det er kronisk forkjølelse? Da trekker de i det minste 10 dager fra fraværet mitt ved hver termin. Angående termin, jeg har ei venninne som er gravid. Ja, du leste riktig. Hun er 20 år, og fant nettopp ut at hu skal ha barn med en kar hu knapt har vært sammen med i et halvt år. Helt i orden for min del, men hva med utdannelse? Ungdommens gledelige år? Fylla? Sex med randomme gutter på byen? Ikke at jeg har hatt det på en stund. Forrige gang jeg hadde sex, var med han fra Trondheim som var mye eldre enn meg. Jeg angrer vel ikke, han var kjempe kjekk!

Men tilbake til G. Vet du hva, jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre med han, altså. Han er så... uvant. Jeg er liksom ikke vant til den typen han er, men allikevel vil jeg møte han (har avtalt å møte han neste helg, den 19. November) og jeg kan jo ikke legge skjul på at jeg gleder meg. Men så kommer usikkerheten smygende inn. Er jeg egentlig interessert? Ja, det er jeg. Vil jeg egentlig at det skal funke på "daten"? Ja, det vil jeg. Whats the fucking problem, brain?!

Langt innlegg, I know, men jeg har mye på hjertet. I alle fall i mørketidene, ser det ut som. Hva ER det med mørketiden, egentlig?

Jeg har så mye å fortelle dere!

Først og fremst er jeg hjemme akkurat nå. Hjemme fra skolen, valgte å ta en fridag for og kose meg med søsteren min som også har fri fra skolen. Laster ned den nyeste episoden av The Vampire Diaries nå, så vi skal se den sammen etterpå.

Men to the point, jeg snakker jo med en fyr nå. Har jeg nevnt det? Kanskje ikke. Uansett, han er fra Hamar. Jeg er bombesikker på at dere ikke er spesielt overrasket, men jeg har lyst til å besøke han. Det skal jeg jo i dag, i alle fall. Tror jeg. Han svikter ganske mye på kommunikasjonsdelen, altså - han er kjempe dårlig på å svare på meldinger. Jeg har flere ganger konfrontert han med dette, og hver gang sier han at han har sin egen måte å kommunisere på. Jeg blir gal! Vil han eller vil han ikke? Sier han at han vil ha meg bare for å "ha meg på gli"?

Oppdaterer dere om jeg drar eller ikke.

En annen ting som har skjedd, er at jeg har fått melding på sukker av denne karen. Han skrev; "Fortsatt like hot!:)" Hva i all verden mente han med det? Jeg var jo hos han for et par uker siden, og da måtte jeg dra tidligere enn planlagt. Har ikke pratet med han siden, og nå får jeg plutselig dét? Wtf skjer? Jeg svarte og sa; "Og hva mener du med det, egentlig?" Noen ganger dukker det opp menn fra fortiden jeg igrunn er ferdig med... han var jo ganske god i senga, og han er såå deilig, men jeg... ah! Bildet under forklarer litt hvordan tankene mine rundt dette er. Vannet når meg ganske langt opp, jeg er altså litt fanget i det, men fremdeles på leting etter svar.

Meg og familien min skal til USA i påsken, 2012! Jeg gleder meg som en liten unge, fordi det er så billig der + at jeg skal definitivt kjøpe en ekstra koffert der nede og spare opp hvertfall 15.000 til turen. Det skal jeg bruke på klær, sminke, sko, smykker og alt sammen. Vi skal til Florida, se Miami og Key West. Jeg har lyst til å dra på Walmart, Sephora og Ulta (?), jeg tror de har det i Miami. Jeg vet ikke, men jeg kommer mest sannsynlig til å gå bananas der nede! Jeg har i alle fall hørt at det er kjempe billig, og jeg kan se produktene før jeg kjøper det (tidligere har jeg kjøpt ganske mye fra USA over nettet). På Sephora og Ulta får jeg kjøpt produkter fra blandt annet Urban Decay, MAC, Bobbi Brown, NARS og mange andre kjente sminkeprodukter av bra kvalitet. Jeg er usikker på hvilke klær de har der nede, men jeg vet i alle fall at H&M finnes og Forever 21, utover det tror jeg at jeg må gjøre litt mer research. Har noen vært i USA? Eller Miami (Florida)? 

GLEDER MEG!

Det er en ting jeg har lagt merke til, og det er at nesten alle gutter jeg prater med over telefonen BLIR KÅTE. Av stemmen min, sier de. Jeg aner ikke hvorfor, for jeg har aldri hørt noe spennende med min stemme. Kanskje det er derfor guttene jeg prater med, blir så besatt av å ha sex med meg..?

Når jeg snakker med gutter jeg har "møtt" på internett, vil jeg som regel snakke med de over telefonen. Jeg har tidligere opplevd tillitsbrudd når en av mine bestevenninner utga seg for å være en gutt i nesten to år. Også betyr jo stemmen endel for meg, sammen med hender og rygg. Jeg vet jeg er sær, men det er bare noen kriterer jeg har. Anyways, etter det mislykkede møtet med han fra Trondheim og han fra Kongsberg (skrev om det litt lenger ned) har jeg tenkt veldig mye på hva jeg burde gjøre. Skal jeg melde meg ut av sukker, skal jeg fortsette for å se om jeg kanskje møter "the one"? Skal jeg utsette meg selv for mer skuffelse?

Jeg snakket med en... venn tidligere i dag (en jeg har kjent ganske lenge som bor i Bodø, jeg har familie der oppe og ble kjent med han gjennom de). Han har alltid vært lett å prate med, og er så trygg og god! Vi snakket om familien min (jeg kan fortelle om det i et annet innlegg) og andre ting i over en halvtime. Etter jeg hadde lagt på, får jeg en melding hvor det står: "Huff. Eg blir så lett kåt når eg prate med dg, snodig :P" han er sikkert den n'te som har fortalt meg det, men akk - jeg forstår det ikke!

Jeg er ikke redd for å fortelle dere at jeg har hatt telefonsex før, en telefonsamtale med en mann jeg er interessert i fører nesten alltid til det. Jeg er en seksuell person, det kommer naturlig for meg, men det er plagsomt at det skal gå utover kjærlighetslivet mitt. Jeg gir meg litt for fort, men har ingen anelse om hvordan jeg skal holde det tilbake. Jeg tenker ikke langt sånn sett, fordi jeg bare begir meg ut i det, og i ettertid finner jeg det ut på den harde måten.

Jeg skjønner bare ikke hvordan stemmen min kan være en faktor til stiv pikk hos det motsatte kjønn! Det er merkelig, ikke sant?

Jeg var hos han fyren (jeg skrev om i innlegget under) fra i går til i dag. Jeg skulle i utgangspunktet være der hele helgen, men noe skjedde med moren hans, så jeg måtte dra. Great. Jeg kunne egentlig sittet i en varm armkrok akkurat nå, istedetfor sitter jeg i en kald leilighet med en vond klump i magen.

Hvorfor har jeg en vond klump i magen?

Vet dere hva jeg har funnet ut? Jeg må slutte å lete. Jeg må slutte å lete etter en mann, fordi det hjelper meg ikke at jeg blir såret hver gang jeg finner noen jeg liker! Det er, wow, irriterende. Jeg føler at jeg forsømmer venner, familie og skole ved å sitte på sukker.no, på leeting etter "the one". Hvorfor er sukker.no så avhengighetsskapende? Jeez.

Da jeg satt på flyet på vei hjem i dag, tenkte jeg på denne karen. Bare fordi jeg virkelig likte denne fyren, og ble så skuffet da han ikke ville mer, betyr det at jeg må tenke på han - nesten ett år etter jeg først møtte han? Jeg bare.. ah, jeg vil være i den tilstanden som i innlegget under hele tiden. Men jeg regner med at livet har oppturer og nedturer, selv om jeg føler jeg er en av de som får nedturene kun fordi jeg er meg. Jeg er en ulykke-person. Seriøst, jeg tror det er noe med meg som gjør at ulykke følger med overalt.

Jeg vet at det går laang tid mellom hver gang jeg blogger, men jeg kan ikke si "jeg lover jeg skal blogge mer" for det ville vært løgn. Og jeg juger ikke. Men det jeg kan love, er og prøve å blogge mer.

Latest news; jeg er på skolen. Er fornøyd, skal flytte hjem igjen for å spare penger. Vil bli førskolelærer, jeg elsker barn. Selv om det ikke var noe spesiell kjemi mellom meg og han fra Kongsberg, bestemte vi oss for å være knullevenner. Helt OK, fram til jeg møtte en utrolig, fantastisk og herlig mann. Han er en mann med stor M! Utfordringen (forresten, har dere lagt merke til at det alltid er en utfordring i veien mellom meg og en gutt?) er at han er endel år eldre enn meg. Men fordelen er at han har et utrolig utseende! Kan ikke tro at han ville ha meg!

Uansett, han bor i Trondheim. Jeg vet, det er langt unna, men han betalte flybilletten min fra Torp. Utrolig, ikke sant? Skal til han førstkommende helg. Har egentlig lyst at det skal være fredag i morgen, men det er 5 og en halv dag å vente. Det er ikke lenge. Håper jeg. Jeg skal ha gym i morgen tidlig og jobbe to kvelder denne uken, det er på en måte "det eneste" jeg skal gjøre som er... æsj, før jeg skal møte han.

Seriøst, jeg klarer ikke slutte å tenke på denne fyren. Det er helt vanvittig, jeg klarer absolutt ikke og få han ut av hodet mitt. Det er nesten slitsomt, fordi jeg merker en slags lengsel etter han og kroppen min skriker etter de store, mandige hendene hans.

Nei, han er ikke gammel. Men gammel nok? Jeg vet dere sikkert må dø av nysgjerrighet, men jeg vil holde alderen hans skjult. Det eneste jeg kan si, er at han er fantastisk... og jeg er lykkelig.

I dag er siste dagen hjemme før jeg drar til Spania. I fjor på denne tiden satt jeg i sengen min hjemme hos mamma, eller pakket det siste jeg skulle ha med. I dag har jeg alt ferdig pakket, leiligheten min er ryddet og vasket (nei, det er jug) og jeg sitter her med tven på i bakgrunnen.

Jeg har ikke hatt noe motivasjon for å skrive på bloggen i det siste, det har dere også merket regner jeg med... men jeg oppdaterer når det passer seg, men i utgangspunktet er ikke det rettferdig ovenfor dere heller. Beklager for det.

Skrives! ♥

I don't want to catch myself daydreaming about you and I. But it's hard because baby, you confuse me.

I dag var det bare han og meg på bussen, og vi pratet som vanlig. Men jeg la merke til en viss spenning mellom oss, og jeg prøvde alt for å ikke sende ut signaler om noe. Jeg tenkte; "hvorfor må det være så rart mellom oss? Jeg har jo EGENTLIG ikke følelser for han?!" men allikevel klarte jeg ikke være meg, den personen han ble kjent med, rundt han lenger. Det er veldig kjedelig for meg, med tanke på at vi hadde det utrolig morsomt sammen før.

På jobb i dag var det én person som satt i mellom oss, og jeg tok meg selv i å kikke på han. Fikk øyekontakt noen ganger, og det varte kanskje litt lenger enn normalt. Men uansett, jeg snakket med en kvinnelig kollega av meg om det som skjedde på lørdagen. Hun sa jeg var forelsket, men jeg sa til hu at jeg kan liksom ikke vite det for sikkert! Jeg vet ikke! Også sa hun; "hva med broren hans da?" også sa jeg; "jeg er ikke keen på han.." og da sa hu; "der sa du det... du er forelsket i han. Blir du glad hver gang du ser på han?" spurte hu. Og jeg måtte ærlig innrømme at jeg blir faktisk det. Men jeg vil ikke, jeg prøver alt for å ikke utvikle noe mer for han.

Senere på dagen satt vi å spiste. Jeg satt ved siden av han, og satt med hendene i fanget fordi jeg var ferdig og snakket med noen andre som satt ovenfor meg. Plutselig kjenner jeg at han legger hånden sin på min. Jeg blir overrasket, og ser på han, men ikke for lenge. Jeg dro hånden til meg fordi jeg ble forvirret og skjønte ingenting.

Han gikk før meg ned, og en stund etter, gikk jeg ned og da stod han ved heisen. Så sier han; "stå her med meg, da. Mens jeg venter på *biip*!" Så sier jeg at jeg ikke gidder, men han insisterer. Også spør han; "ja, har du fått besøk av broren min enda eller?" også ser jeg rart på han og sier nei, men at jeg får besøk av en annen i dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men han ble liksom mer seriøs (samtidig som han prøvde å skjule det) for så og spørre hvem jeg fikk besøk av. Jeg ville ikke fortelle han det, men jeg tror han skjønte at jeg skulle få besøk av en gutt. Og det skal jeg forsåvidt.

Jeg vet ikke lenger! Skal få besøk av en gutt jeg kysset med på lørdagen, kanskje det får meg på andre tanker. Håper jeg ikke utvikler noe mer for kollegaen min... jeg vil ikke ødelegge for noe, og vil ikke være den som kommer i mellom et forhold.

Det er en gutt på jobben, han er et par år yngre enn meg og har dame. I utgangspunktet syns jeg han er en jævlig kul person å være rundt, men da jeg stod med to kollegaer spurte hu ene; "er du forelska elleeer?" og jeg bare; "hæ? I hvem da?" og hu sa navnet på han gutten. Jeg sa nei, det var jeg IKKE. Hallo, han har dame + at han er yngre. Jeg spurte "hvordan det" og da svarte begge kollegaene at de kunne se det på meg! Og at det virket som han var forelska i meg også. Da gikk det virkelig rundt for meg...

Så jeg begynte å tenke. Hva om jeg er... betatt? Jeg blir så forvirret av sånne ting. Og det at de kunne SE det på meg? Da må de se noe jeg ikke ser.

 
Orker ikke tenkeee...

Jeg kan ikke få meg selv til å forlate denne bloggen. Allerede etter jeg prøvde nye bloggportaler, ble jeg kvalm av alt det nye jeg må lære. Jeg har heller tenkt å "rydde" opp i denne bloggen, gjøre litt andre ting enn å syte og utelate ting for dere lesere. Denne bloggen er den som betyr mest for meg, de andre bloggnavnene osv er helt ukjente og skremmende. Så til dere jeg svarte på mail, trenger igrunn ikke å besøke den andre bloggen engang. Slettet den.

Btw; jeg har faktisk ordnet det slik at man ikke trenger å svette seg gjennom alle innleggene fra tidligere måneder og kategorier, nå er alt på én side. Altså, for eksempel; Januar 2010 er på en side m/tekst og bilder, og alle andre måneder og kategorier.

Enda en btw; angående det innlegget for en liten stund siden, det skjedde for lenge siden. Har vært på et relativt dårlig sted de siste månedene, derav lite blogging. Men jeg er friskmeldt inntil videre, så no worries! Vil helst ikke skrive om det.

♥

Har bursdag i 20 minutter til. 20 år. Wow.

Men nok om det! Jeg var i en sosial sammenkomst, og en av venninnene mine som har støttet meg utrolig mye det siste året var der. Og jeg hadde ikke snakket med henne på et par uker, men jeg la allikevel merke til at hun ignorerte meg veldig mye. Og jeg aante jo ikke hvorfor! Så jeg sendte henne en melding senere og spurte om jeg har gjort noe galt? Men jeg fikk ikke noe ordentlig svar på det, jeg vet bare at hu er sur på meg for et eller annet.

Ah, jeg vet ikke altså. Nå har jeg mistet fullstendig kontakt med min tidligere bestevenninne, også skal det vise seg at denne venninna mi også velger å ditche meg uten og fortelle meg hvorfor? Begynner å lure på om jeg gjør noe galt... jeg er jo bare meg. Er jeg SÅ blind da?

Men altså, jeg har jo mine mistanker. Som f.eks at jeg ikke har tatt så mye kontakt, eller at jeg har "forsømt" henne litt. Men det går vel an å si i fra om det? Det blir nesten som det opplegget med min tidligere bestevenninne. Hun var sur på meg pga noe jeg ikke fant ut av før mange måneder etterpå!

Seriøst, er så LEI av dramaet.

Omg, har bursdag om FEM dager. Jeg har så sinnsykt lyst på alt mulig rart, men akkurat nå er det et skopar fra Vagabond jeg har sinnsykt lyst på! Noen som vet om de har butikk her i Norge, og eventuelt HVOR de har den?

Disse skoene har jeg lyst påå;

Fant de i et blad jeg så fra H&M faktisk, side nr. 5. De ser sinnsykt fine ut på, og er skikkelig sommerdeilige. Koster 699 NOK. Ååh, lyst påå.

Det andre jeg har lyst på, er disse sminkekostene fra Sigma.

Har hørt SÅ mye bra om de, og vil koste meg ca 600 kr. Men hvis du skal dele prisen opp til individuell kost, så er det EN for 50 kr! Det er billig hvis man skal sammenligne disse kostene med andre, som f.eks på The Body Shop, koster EN kost over 100 kr!

Nr 3. på lista mi, er dette fra Coastal Scents;

Det første heter MIRAGE palette og koster 24.95 Amerikanske Dollar, som tilsvarer 140 NOK! Det andre heter Ultra Shimmer Palette og koster 19,95 som tilsvarer 110 NOK! OMG, INSANE pris...

Håååper jeg får en stor lønning i Mars!

Jet - Look what you've done

Ingenting er som før. Jeg merker det på omgivelsene, følelsene jeg har innvendig og menneskene rundt meg. Alt virker så fjernt, og jeg kan ikke høre annet enn min egen pust. Det skremmer meg.

Jeg hørte en sang på radioen i stad, og kom til å tenke på en fyr jeg snakket med i nesten fire år. Vi var ganske gode venner, og møttes i ny og ned. Men forrige gang vi møttes, kysset jeg en annen foran han, og han slettet meg på facebook, svarte ikke når jeg ringte og blokkerte meg på msn. Nå er han i militæret, men jeg sendte en melding til han på facebook hvor jeg fortalte hvor mye jeg savner han.

Jeg tenker på alle menneskene jeg har såret, og alle menneskene som har såret meg. Jeg tenker på alle guttene jeg har vært med for å føle meg ønsket. Når jeg oppdaget at de kun var ute etter kroppen min, og ikke MEG, den jeg ER, kom den ekle følelsen av skuffelse. Den flommet gjennom meg som svart vann. Fyller meg opp når jeg stenger meg ute for alt og alle. Skrur meg selv på auto pilot.

Det er merkelig hvordan jeg kan sitte her og skrive, men allikevel føle at jeg befinner meg i en annen galakse. En annen verden. Et annet sted.

Jeg er alene.

weheartit

Søstern min på elleve år fortalte meg noe i dag som fikk meg til å se på livet i nytt perspektiv. Hun sa hun var forelsket i bestevenninnen hennes, og var veldig sikker på at hun var lesbisk. Jeg fortalte henne at jeg støtter henne uansett hva, uansett hvilket kjønn hun liker og hvilken person hun forelsker seg i! Hun turte selvfølgelig ikke å si dette til mamma, da hun var redd for reaksjonen hennes. Men jeg fortalte det til mamma, og forsikret meg selvfølgelig på forhånd at hun IKKE ville si at jeg sa noe.

Først begynte mamma å le, og jeg ble litt småsur. Men jeg snakket litt med lillesøsteren min og sa at hun kunne fortelle mamma det, for hun kom ikke til å dømme henne. Så hun fortalte mamma det (selv om mamma allerede visste det), og mamma sa også det samme som meg, men at hun var ganske ung og var kanskje litt forvirret nå. Og vi understreket også at det var viktig for henne å ikke fortelle noen om dette (andre enn bestevenninnene) for da kan den informasjonen bli misbrukt og i verste fall kan hun bli mobbet for det. Det er ikke noe en 11 årig jente burde gå gjennom...

Noen som oppdaget at de var lesbiske/bifile da de var på den alderen?

Selv om ting har gått jævlig dårlig den siste perioden, så har jeg bestemt meg for å ikke la det påvirke meg lenger. Jeg er lei av å være svak, av å la meg påvirke. Jeg vil være sterk! Jeg vil være et godt forbilde for dere lesere, og selv om bloggen min har vært veldig dyster de siste ukene, betyr dere lesere utrolig mye for meg! Dere holder motet mitt oppe, og skriver så fine kommentarer om meg! Dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på det. Så jeg skal være sterk for meg selv, dere og vennene mine. Jeg vil vise meg selv fra min aller beste side og glemme alt som har med drittsekker å gjøre. For hva kan man egentlig gjøre om en fyr er en drittsekk? Jeg vil jo ikke tilbringe masse unødvendig tid på en som ikke gir meg det jeg gir han.

Så mitt mål for 2011 er å være sterk og ikke la så mye negativt påvirke hverdagen min!

Da var det offisielt gjort... JEG avsluttet det, ikke han. Da jeg ikke fikk tak i han på telefonen, sendte jeg en melding og forklarte at det kanskje var best og ikke fortsette. Men at jeg var glad i han...

Å gjøre det som er riktig for meg i fremtiden, er faen meg vondt.

Det går nedover. Jeg har har nesten ikke snakket med han på en uke, og jeg føler han bruker unnskyldninger hver gang. "Jeg er veldig opptatt", også spør jeg; "det går vel an å ta seg litt tid til å svare på en melding eller sende en?" Og da svarer han; "men du kan jo ikke forvente å snakke HVER dag, og sende mange meldinger." Og da svarer jeg; "men det er jo ikke det jeg sier!"

Så fortalte han meg (etter jeg hadde kommet hjem) at han ikke var ute etter noe seriøst forhold. Vi kan IKKE møtes annenhver helg (for han er super opptatt) også ba han meg SLAPPE AV. Jeg skjønner ingenting... Han svarer IKKE på NOEN meldinger jeg sender, og da jeg først fikk en melding, stod det; "Akkurat kommet meg i seng ;) Gir deg en lyd i morgen! Nattaklem" Jeg har ikke fått "noe lyd fra han" i dag, og jeg venter bare på at mobilen beveger seg.

Han gikk fra de søteste meldingene noensinne, til NATTAKLEM?! Mye mulig jeg overreagerer og stresser wayyy too much, men seriøst, jeg føler han ignorerer meg! Og i tillegg til det, har han fått SAMBOER! Hu er 20 år, og ikke stygg i hans øyne (jeg spurte om hu var stygg, men han sa hu ikke var det).Han sier jo at han ikke kan gjøre noe med henne, og ikke VIL gjøre noe med henne (fordi de bor sammen), men ah... er jeg teit som bekymrer meg?

Eksen min var utro, og selv om mr. <3 og jeg ikke er sammen, kjenner jeg mange ubehagelige tanker dukke opp. Jeg klarer ikke tenke at det ikke kommer til å skje noe mellom dem. Leiligheten hans er ikke SÅ stor, og hu er en KVINNE. Han er en MANN. Begge parter har vel behov? Ah, hva burde jeg gjøre..?
...

Nå er jeg i Bergen. Har nettopp sminket meg (er i hans leilighet) og nå venter jeg på at han skal bli ferdig på jobb. Så herlig han er! Kan virkelig ikke beskrive det. Skal på IKEA etterpå, handle tv-bord og sikkert noe andre ting. Ville bare legge igjen et lite rop fra meg om at jeg har det FANTASTISK!

Bergen, for en fantastisk by! (bilde tatt fra google)

Jeg har sinnsykt mye å tenke på i jula, og julestemningen finnes ikke i kroppen min what so ever. Jeg kjenner ingenting, ikke den minste form for julesteming! Jeg tror kanskje tanken på å besøke mr. <3 i romjula, gjør at jeg mister all julefølelse. Jeg tenker så mye på det, og på hvor mye jeg gleder meg. Men det er den lille delen av meg som gruer seg også. Tanken på at han er så uviten om hva jeg gjorde i helgen, gjør meg kvalmere enn jeg allerede er (omgangssyken, hehehhheh).

Jeg har tatt meg selv i å tenke på fyren jeg kysset i helga, og det tærer på meg. Det er virkelig uutholdelig for meg å holde på dette, men samtidig vite at om jeg forteller det, mister jeg den eneste gutten som faktisk betyr noe for meg. Han er snill, omsorgsfull, herlig og fantastisk. Jeg er en løgner. En kvalm, ekkel løgner som befinner seg i et eneste stort hodespinn-kaos. Jeg vet ikke hva jeg vil lenger! Noen ganger tenker jeg at jeg ikke har så sterke følelser for mr. <3 som jeg trodde jeg hadde, men da tenker jeg - hva om jeg mistet han? Hva om jeg forteller han at jeg ikke vil noe mer? Da vet jeg med sikkerhet at jeg kommer til å angre, og på en bisarr måte få enda mer følelser for han. Hvorfor vil jeg alltid ha det jeg ikke kan få? Hvorfor vil jeg ha det jeg ikke har..? Er jeg egoistisk som gjør dette mot han? Holder det skjult, mener jeg...

Selv om jeg vet jeg burde fortelle han det, er jeg fremdeles ufattelig redd for hva som kan skje om jeg faktisk forteller hva jeg gjorde. Jeg har ingen tro på at han kommer til å tilgi meg, what so ever. Grunnen til at jeg vet det med sikkerhet? Som nevnt i innlegget under, har vi snakket om dette tidligere. "Hva gjør/sier du om jeg kysser en annen fyr?" Svaret står også nevnt i innlegget under: "det er vel din måte å avbestille turen din hit, på."

What to do? Og hvis noen av dere som leser dette, har opplevd det tidligere... hva gjorde dere? Og eventuelt, hvordan gikk det?

Herregud, så mye oppmerksomhet jeg skulle få! Da mr.<3 og jeg ble nærmere og jeg nå er på begynnerstadiet til forelskelse, opplever jeg enormt med oppmerksomhet fra gutter fra fortiden. Et eksempel finner du i DETTE innlegget.

Jeg var på julebord i helgen, og hadde det kjempe hyggelig. Men jeg ble ganske full, og er litt flau i dag... danset og var drita foran kollegaer jeg har hatt i nærmere en måned nå, og kjenner jeg rødmer bare jeg tenker på alt jeg gjorde i helgen. Men det virkelig store problemet, som jeg faktisk angrer på, er at jeg kysset en hel del med en fyr jeg har gått på barneskole med... Jeg er jo ikke sammen med mr.<3, men jeg merker likevel en stor anger på det jeg gjorde i går.

Var jeg utro? Burde jeg si det til han? Kommer han til å tilgi meg?

Vi har pratet om nettopp dette tidligere, og da jeg spurte hvordan han ville reagere om jeg kysset en annen fyr, sa han; "det er vel din måte å avbestille turen din hit, på". Og de ordene svirrer rundt i hodet mitt nå! Jeg kan ikke miste han, men jeg aner ikke om jeg gjør "den rette tingen" ved å ikke fortelle det. Men det er jo ikke rettferdig, for når jeg ser for meg at han kysser andre enn meg, blir jeg kvalm innvendig. Ville jeg likt å vite det, om han kysset en annen jente?

Da jeg fortalte dette til en kompis av meg, logget han av msn med en gang. Så sendte jeg melding og spurte hvorfor han logget av, og da svarte han at han ble sjalu. Greit nok at vi hadde en form for "fortid" sammen, men det eskalerte aldri og jeg forble bare betatt av han. Nå derimot, er jeg mer enn betatt av mr. <3, og han er den ENESTE jeg har vært med som faktisk er en bra fyr. For en gangs skyld, skjer det noe bra i livet mitt. Og om jeg forteller han hva jeg gjorde, mister jeg han.

Dilemma... hva burde jeg gjøre?

Jadda... ett innlegg hver dag i Desember gikk ganske dårlig. Hadde egentlig et mål (for meg selv) om å klare det, men jeg har vært så opptatt i det siste... turen til Bergen for å besøke mr <3 har endelig blitt bestilt og jeg gleder meg sinnsykt! Nå har jo vi hatt litt småproblemer med tanke på avstanden, og det har satt spor igrunn. Merker at det har dabbet litt av når det gjelder å snakke sammen. Han er opptatt til ENHVER tid, og eneste gangene jeg får pratet med han, er før jeg legger meg. Det irriterer meg at han er så opptatt... Men han er hvertfall ALL MINE når jeg drar for å besøke han. Alle de fem dagene jeg skal være der, har han fri og kan kun fokusere på meg! Og jeg gleder meg enormt mye til å endelig være hos han.

Men det skjedde noe igår som virkelig gjorde meg redd og usikker på han for aller første gang. Eller, jeg har jo vært usikker på dette over tid nå, men jeg har valgt å se bort i fra de følelsene, og bare tenke at jeg må komme meg over den muren. Over tid (år) har jeg bygget et stoor mur rundt meg, og hver gang jeg møter en som kan være en potensiell kjæreste, trekker jeg meg alltid tilbake til den trygge, solide muren. Det er så ødeleggene for meg, for når jeg først har trukket meg tilbake og forteller vedkommende at jeg ikke vil mer, angrer jeg som regel på det i ettertid! Jeg må bare unngå å trekke meg tilbake denne gangen, for han er virkelig fantastisk! Men uansett, i går... jeg hadde ikke pratet med han HELE dagen, og da jeg ringte, svarte han ikke. Da jeg sendte melding svarte han ikke. Senere utpå kvelden, ble jeg skikkelig bekymret og sjekket alle nyheter jevnt og trutt, men fant absolutt ingenting om en 26 åring i ulykke. Jeg ble skikkelig deppa, og utrolig REDD. Så hadde jeg lagt meg (ca halv fire) og DA får jeg melding! Så jeg ringer og er helt på gråten, men da er han for trøtt til å prate og jeg blir selvfølgelig irritert, men sier ikke det til han. Så dagen etter, ringer han klokka tre... jeg begynner å gråte I TELEFONEN, fordi jeg merket hvor redd jeg hadde blitt dagen før.

Så i dag skulle han (selvfølgelig) til en venninne for å feire bursdagen hennes. Jeg - selv om jeg vil - klarer ikke å stole på han. På en måte gjør jeg det, men på en annen måte tenker jeg jo over at han bor i Bergen og kan egentlig komme unna med hva han vil! Men hva KAN jeg gjøre, da? Det er jo ingenting jeg kan gjøre når han bor 10 timer unna meg...

Jeg vurderte sterkt å fortelle han at jeg egentlig ikke vil holde på med dette lenger, for det er virkelig vondt å snakke kun 30 minutter med han hver dag. Jeg vil ha MER...

weheartit

Norske hemmeligheter er en side hvor du kan dele dine hemmeligheter helt anonymt. Jeg har skrevet inn noen, og vil dele dem med dere. Dette er mine aller dypeste hemmeligheter.

T.I ft. Christina Aguilera - Castle Walls

Tatt fra norskehemmeligheter.blogspot.com, en hemmelighet jeg føler selv

Jeg er redd for mine egne tanker.

Jeg er redd for forpliktelser.

Jeg føler meg alene i en folkemengde. Jeg antar jeg ikke liker å vært rundt mennesker.

.Jeg er ikke like glad som jeg sier jeg er.

Jeg er pessimistisk.

Noen ganger syns jeg det er fristende å ta fram barberhøvelen, bare fordi det fører det vonde over på noe annet.

Jeg føler meg egoistisk som føler det jeg føler.

Jeg kan ikke fortelle venninnene mine hva jeg egentlig gjør.

Venninnene mine tror de kjenner meg og vet hva mine tanker er. Det gjør de ikke.

Gjerne del en hemmelighet med meg - helt anonymt. Eneste gangen jeg faktisk tillater kommentarer hvor folk er satt som "Anonym." Eller så kan du sende meg en mail på frk_perfekt@hotmail.com

Ååeh! Dereeee, det er 1. Desember i daag! Har så mye å glede meg over i Desember! Jeg kan skrive opp noe av det jeg er skikkelig glad for!

weheartit

1. Jeg har virkelig falt for denne fantastiske fyren, mr. <3! Han er helt utrolig. Han er så søt mot meg, og det er ikke en måned engang til jeg besøker han! *Overlykkelig*. Gleder meg sinnsykt masse til å se han igjen.

2. Det går kjempe bra på jobben (begynte der for ca to uker siden). Masse herlige mennesker og et kjempe godt miljø!

3. Jeg skal bestille sminke fra www.coastalscents.com! Skal legge ut bilder (og pris) i et nytt innlegg senere. Men jeg er SUPER DUPER exited! ÅH, gleder meg til jeg får det <3

4. Jeg gleder meg MASSE til jul! Det er så koselig nå som snøen har kommet, og utifra det jeg har skjønt, er den her for å bli! Det er jo jævla kaldt ute, men det er jo å forvente nå på vinteren. Dessuten er det ikke skikkelig jul uten skikkelig kulde og snø. Hvem ønsker vel slaps og plussgrader på julaften liksom?

5. Jul på Månetoppen har begynt på nrk1, og jeg har tenkt å følge med på ALLE episodene i år! Jeg har ikke fulgt med på én julekaldender på tv de to siste åra, men dette året skal jeg definitivt få med meg Jul på Månetoppen! Får så god julestemning av det.

6. JULEBORD! I say no more.

Så som dere har skjønt, har jeg mye å glede meg over. Pussig at alt skal bli bra den siste måneden i 2010! Kanskje det blir en perfekt avslutning på et ellers jævlig år for meg. Håper virkelig 2011 blir bra. Også har jeg tenkt mye på dette å slutte og blogge i 2011, for i Januar fyller bloggen 1 år. Kanskje det er nok? Jeg vil gjerne høre deres meninger om dette :-)

Som regel bruker jeg bare vanlig mascara. Da jeg gikk på skole, var det utrolig mange ganger jeg gikk uten sminke også, for det er ikke det viktigste for meg å sminke meg. Men på ungdomsskolen, haha, da gikk det ikke én dag uten at jeg hadde på masse sminke! Fjortiss much? Yeah. I disse dager er jeg ikke spesielt opptatt av hvordan jeg ser ut til vanlig, fordi jeg tar som regel vare på meg selv på andre måter. Som f.eks spise sunt, trene og rense huden hver dag. Det er bare noen ganger jeg sminker meg litt mer, og ekstra mye. Når jeg sminker meg litt mer, er det som regel hvis jeg skal ut med venner på café eller kanskje møte noen gutter. Når jeg sminker meg ekstra mye, er det fordi jeg skal ut på byen/drikke alkohol.

Ellers liker jeg som regel sminke bare fordi jeg syns det er morsomt!

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av merke osv, for de H&M øyeskyggene funker veldig bra for meg! Ellers har jeg den hvite shimmerøyeskyggen nederst til venstre der, og den kjøpte jeg for maaaange år siden da jeg var i Spania.

Dette er leppestiftene jeg har og bruker! Den til venstre er fra Isadora og kostet vel litt over 100 kr. De to andre er fra Maybelline tror jeg, og kostet litt over 100 kr de også.

Foundation fra Maybelline (ELSKER den) og kostet vel 150 tror jeg? Den i midten er fra L'Oreal (fjerner rød hud) og kostet noe over 100 kr. Den helt til høyre er en primer (ELSKER den også) og kostet 150. Jeg bruker alle tre når jeg skal sminke selve ansiktet. Da bruker jeg alltid den anti-redness greia først, så primeren og så foundation, som dekker utrolig bra!

Børstene jeg bruker for å legge øyeskyggen, og øyebrynspenselen jeg bruker på øyebrynene mine.

Mascara fra Lancome (selve maskaraen heter Hypnose) og koster 275. Den er utrolig dyr, men jeg elsker den! Jeg bruker alltid den vannfaste, pga holdbarhet. Diplineren er fra Isadora og vippetanga er fra H&M.

Der fikk du noen bilder av sminken jeg har og bruker!

Mr. <3 og jeg hadde en liten diskusjon i går, som resulterte i at ingen ringte hverandre eller sendte nattamelding. Jeg la meg flere timer tidligere enn vanlig med en liten klump i magen som ikke ville forsvinne.

Jeg reagerte teit. I know. That's my thing. Overreagere, irritere andre personer og overanalysere. Jeg lå i senga mi og tenkte; "faen, nå har jeg ødelagt alt..." Han logget av msn uten å si natta, og da tenkte jeg at nå er det ille, liksom. Teit å ha en uenighet over telefonen da! Men når han bor så langt unna, er det litt vanskelig å gjøre det på en annen måte.

Men han ringte meg i dag tidlig, og det første han sa, var; "hei kjære" og da smeltet jeg. Men det var no hard feelings, og alt var glemt i løpet av 1 minutt. Det var utrolig deilig å våkne opp til stemmen hans! Han har en fantastisk latter og en utrolig behagelig stemme! Anywayzz, vi ble enige om at jeg skulle komme å besøke han i romjula og bli der fra 27. Desember til 02. Januar, 2011!!! 2011 liksom. Jeg drar til Bergen i 2010 og kommer hjem igjen i 2011!

Men det som skremmer meg mest ved å feire nyttår hos han i Bergen, er jo at jeg må møte familien hans! Han fortalte nemlig at vi skulle innom familien hans for å være der litt med de minste søsknene hans. Hva er det jeg GJØR?!

Og siden jeg gleder meg til jul ogsånn, legger jeg ut noen koselige bilder og sanger!

Leighton Meester - Christmas (baby please come home)

Chris Rea - Driving Home For Christmas

weheartit

Mamma har mange kortstokker med englekort. Hun har også en pendel jeg har vist mye interesse for! Så hun sa jeg kunne bruke den en stund hvis jeg ville, og det gjorde jeg. Til de som ikke vet hva en pendel er, trykk HER eller HER.. Man kan bruke en pendel hvis man vil ha svar på noe, f.eks; "kommer jeg til å bestå på eksamen?", så kan pendelen svinge den veien NEI er, eller den veien JA er. Aller først må man jo si; vis meg ja, og vis meg nei. Da får du to retninger, en for ja og en for nei.

Anyways, jeg har brukt pendelen for å se om det blir noe av meg og mr. <3 (kaller han det foreløbig). Det første jeg spurte om, var; "forelsker jeg meg i mr. <3?" og pendelen viste JA. Så spurte jeg; "kommer mr.<3 til å forelske seg i meg?" og pendelen viste igjen JA. Jeg har før opplevd at pendeler har vist det sanne svaret, med tanke på at jeg stilte spørsmål på Mias blogg for en stund siden, hvor hun også brukte pendel. Alle svarene hennes pendel ga meg, var sant! Og de spørsmålene jeg har fått svar på tidligere av min (mammas) pendel, har også vist seg å være sanne svar. Interessant? Det syns jeg også!

Så nå er jeg ganske gira! Jeg har tydeligvis møtt mannen jeg gifter meg med og får barn med OG lever lenge med! Ihvertfall i følge pendelen.

weheartit

Aleksander With - Pictures

Jeg har møtt en fyr. En skikkelig herlig fyr! Han er god mot meg, snill, sjarmerende og virker som en av de beste hittil (som verken har kjæreste eller oppfører seg som en drittsekk). Jeg tror vi kunne vært fantastiske sammen, men det er jo - som alltid - et ganske stort hinder mellom oss. Han bor i Bergen, jeg bor milevis unna. 10 timer med tog for å være nøyaktig!

"Hvordan har jeg møtt han?" spør du. Vel, han er 26 år og har flyttet mye gjennom landet over årene. Han har aldri vært knyttet til én by, og dermed har han bodd en stund hvor jeg bor nå. Vi møttes gjennom felles venner, men det var bare begynnelsen på et vennskap som etterhvert utviklet seg følelsesmessig fra min side. Da han takket ja til en jobb i Bergen, ble jeg skuffet, men jeg kunne jo ikke holde han tilbake? Han visste jo ikke hva jeg begynte å føle.

Ah, jeg vet ikke hvordan dette vil ende. Men jeg skal besøke han innen en måned, og skal være der en helg. Jeg gleder meg sinnsykt! Men jeg vet at når jeg har gledet meg til noe, og det endelig kommer, er søndagene mer bitter enn jeg er forberedt på. Da er det på tide å si farvel. Etter han var en måned i Spania på ferie, kom han hjem forrige uke og han ringte meg. Han fortalte at han hadde tenkt mye på meg, og ville at jeg skulle komme på besøk. Han føler det samme for meg som jeg gjør for han! Jeg ble litt bitter av å høre det, men allikevel utrolig glad. Bitter fordi det ikke skjedde noe mellom oss tidligere, glad fordi jeg endelig kunne være med han.

Jeg vil gjerne se hva som skjer den helgen jeg drar for å besøke han. Jeg tror det kan bli en kjempe fin helg!


weheartit

Seriøst, nå er jeg dritt lei av samme headeren og samme designet jeg nå har hatt i mange måneder! Eller... lenge, hvertfall. Så jeg tenkte jeg skulle holde en liten headerkonkurranse siden jeg bokstavelig talt suger til å lage egne headere. Premien er - kjedelig nok - en bloggvurdering. Jeg er åpen for alle slags headere, lag den slik dere tror jeg ville likt den! Kan jo sikkert slenge med et par bilder jeg gjerne ville brukt i en header, selv med tanke på at jeg ikke kan bruke bilder av meg selv eller de rundt meg (anonym vettu).

Så noen som er med?

weheartit

Dere trenger selvfølgelig ikke bruke alle bildene, men det nederste vil jeg helst ha med! :) Send headeren dere har laget, til frk_perfekt@hotmail.com.

Jeg har aldri vært spesielt interessert i "vanlige" sko, men pensko derimot har jeg elsket helt siden jeg var liten. Når jeg er på byen for å shoppe, kikker jeg alltid i skobutikker etter pumps og "pensko". Når det gjelder vintersko, er det uggs det går i. Sorry, men det er sant. Jeg bruker uggs om vinteren.

Sommeren går jeg i slippers'er, ballerinasko og ja... pensko/pumps når jeg skal på byen. På høsten er det helt vanlige knytesko, og våren er vel en mellomting av høstsko og sommersko, alt etter hvor varmt/kaldt det er.

Så det var de skoene jeg har og bruker mest akkurat nå. Uggs til vanlig, og pumps til fest. Også har jeg noen andre, men gadd ikke ta bilde av de, for de er så skitne...

Jeg fikk en kommentar hvor vedkommende spurte om jeg kunne lage et innlegg om hvilken stil jeg har, hvilken sminke jeg bruker, smykker jeg liker, sko og hårfarge. Jeg syns det er en fin måte for dere å få vite litt mer om meg, selv om jeg er anonym. Haha. Men jeg syns det er litt morsomt også, igrunn. Jeg tar for meg en kategori hver dag. F.eks i dag legger jeg ut hvilke klær jeg liker best å gå med osv, i morgen legger jeg ut om sko, og så smykker, og så sminke.

Jeg er ikke den type person som er så veldig nøye på hva jeg går med. Jeg kan matche utrolig dårlig mange ganger, men også være litt mer bevisst over hva jeg går med fra tid til en annen. Stilen min er ikke akkurat den fineste eller den mest sofistikerte, men jeg liker den akkurat som den er. Jeg er ikke en av de som MÅ se bra ut til ENHVER tid. Som f.eks da jeg gikk på skolen, orka jeg såvidt å bry meg om hva jeg tok på meg om mårran. Brukte maks et kvarter på å gjøre alt fra å kle på meg til å sminke meg.

Jeg skal hvertfall legge ut noen bilder av hva slags klær jeg liker, og hva slags klær jeg vil ha. Noe av det jeg legger ut, har jeg selv, men noe av det er også klær jeg ønsker meg. Så kanskje det vil beskrive litt av stilen min? I don't know. Begynner hvertfall først med klesstil.

Fest

Alle disse kjolene har jeg hjemme, og alle er ironisk nok fra H&M, haha. Elsker de ♥


Hverdagslig

Jakka er fra H&M, resten er fra Gina Tricot.

Gina Tricot.

Gina Tricot.

H&M. Har ikke toppen til høyre, men vil gjerne ha den.

Det var noe av det jeg går med til vanlig + den toppen da. Og som du ser, elsker jeg Gina Tricot og H&M, men det er veldig fine klær i begge butikkene, også er det billig. Ellers går jeg i vanlige joggebukser og store gensere når jeg er hjemme.

Jeg har brunt hår forresten.

Huset for meg selv, sitter i stua med dataen mens musikken dundrer. Livet er herlig ♥

Kjære mamma, denne er til deg. Du har alltid vært der for meg, du har alltid trøstet meg, du har aldri sviktet meg. Det er ingen i verden jeg stoler mer på enn deg. Takk, mamma, for at du gir meg alt.

Miley Cyrus - When I look at you

we heart it

Herregud, jeg vet ikke hva som skjer med meg! Jeg er så utrolig klumsete for tiden, noe jeg aldri ellers ville vært. Okei, den første gangen det skjedde (at jeg var klumsete, mener jeg) var på butikken for et par dager siden. Jeg kikket på kaker, og så en kjempe fin marsipankake. Jeg tok den opp med én hånd, for jeg hadde en kurv i den andre hånda, og trodde jeg hadde balanse, men neida... jeg glapp kakeboksen, og kaka falt ut av boksen, men landa først på fingrene mine, og så - like hel - på en av hyllene. Eska hadde jeg fremdeles i hendene mine, haha, og jeg ble sinnsykt flau. Heldigvis kom det ei dame som hjalp meg og fikk kaka inn i esken igjen.

Så var det en hendelse i dag. Jeg gikk inn i en blomsterbutikk og kikket på stearinlys-holdere (?), også var det en søt, liten krukke med sånn greie man kan holde den i, sånn bue som gikk over glasset. Anyways, jeg skulle bytte grep og holde det i den... greia, men så mista jeg det og det knuste! Herregud, så klumsete jeg var da og for ikke å snakke om hvor flau jeg var...

Det endte med at jeg sa unnskyld tusen ganger, og gikk. Hvorfor har jeg blitt så klumsete? ALDRI har jeg ødelagt noe i en butikk, ALDRI.

"Some people are meant to fall in love with each other, but not meant to be together."

Jeg har tatt ganske mange bilder her i Spania, så jeg lover å legge de ut når jeg kommer hjem. Det er sikkert kjedelig for dere å se landskap osv, men for meg er det ren himmel å se på naturen i utlandet.

Jeg leste forresten Molly Moon - bøkene. Okei, nå ble jeg litt flau, mest fordi bøkene er tilegnet "barn", men jeg er ganske barnslig av meg og elsker å lese bøker som har litt stor skrift (som i Harry Potter - bøkene) og som er detaljerte, og jeg slipper å lese mellom linjene. Favoritt-bøkene mine er Molly Moon, Harry Potter og Skammar-serien. Sistnevnte er på nynorsk -_- høres ut som jeg er 12 år ellerno, siden jeg leser så barnslige bøker. Du finner de forresten i barneavdelingen på biblioteket. Aner ikke hvorfor jeg nettopp sa det...

Dessuten jobber det en kjekk fyr på strandbaren rett ved der jeg ligger. Tror jeg har nevnt han? Han heter visst Rafael og har SJUKT (legg press på SJUKT) fin kropp. Sjukt er vel ikke riktig å si, men her i Grenland har vi egen dialekt. Sjukt, eller hva?

Jeg var på stranda med broren min i går, og la meg fortelle deg at det var herlig å kjenne det kjølige vannet treffe bena mine, og så låra mine jo lenger ut jeg går. Jeg stopper et lite øyeblikk for å kikke utover havet, og det strekker seg lenger enn jeg kan se. Av og til lurer jeg på hva som finnes på den andre siden av der jeg står, med bena mine godt plantet på sandbunnen. Jeg tar et par skritt til og kjenner vannet rekker meg til magen. Det er iskaldt. Jeg er varm. Jeg tar sats og legger vekta mi over vannet og bruker armene for å svømme fremover. Jeg småskriker fordi det er så kaldt, men etterhvert dukker jeg også hodet under vann og når jeg kommer opp, ser jeg på omgivelsene mine på en helt annen måte enn jeg gjorde før jeg dukket under vann.

Alltid har jeg elsket vannet, spesielt havet. Jeg kunne ligge på en flytemadrass på sjøen i mange timer, og dermed ble jeg brent som fy. Helt fra jeg kunne svømme (med armringer vel og merke), har jeg utnyttet hver eneste anledning jeg har fått til å bade. I det gamle huset vårt i Spania, var det noen leiligheter med felles basseng rett ovenfor oss. Besteforeldrene mine kjente personene i den ene leiligheten, så vi fikk også bade der noen ganger. Et privelegium etter min mening. Men det var også en stor, svart hund ved navn "Troll" som bodde rett ved den trappen vi måtte gå opp. Jeg husker broren min og jeg måtte klamre oss til veggen og liste oss så stille som mulig forbi trappen slik at hunden ikke flekket tennene sine til oss og bjeffet som om vi var kriminelle. Etter min mening, tror jeg den hunden bet verre enn den bjeffet. Men anyways, en gang var jeg der med besteforeldrene mine, og bestemoren min sa klart i fra til meg at jeg ikke måtte hoppe ut i vannet. Bestefaren min var ikke der, og da bestemoren min snudde seg for å ta hånd om min mye yngre bror på det tidspunktet, hørte hun et stort plask bak seg. Jeg hadde nemlig hoppet ut i voksenbassenget og hun fulgte etter med alle klærne på.

En annen gang jeg var på stranda med mamma og broren min, som var kun et par måneder, på armen (jeg var ca 2) gikk jeg ut i sjøen (med armringer på selvfølgelig). Stakkars mamma ble fortvilet, for hun hadde broren min på armen og kunne ikke gjøre annet enn å rope på meg at jeg måtte komme inn igjen. Jeg var veldig sta når det gjaldt å bade, og skulle ut i sjøen for en hver pris. Til slutt hadde jeg kommet såpass langt ut at noen voksne hentet meg inn igjen, for de så mamma skrek etter meg.

Så da jeg gikk ut i sjøen for å bade i går, fikk jeg den samme følelsen som da jeg var mindre. En følelse av at jeg var hjemme på et vis, og at ingenting annet var i tankene mine enn det kjølige vannet som omringet meg. Jeg svømte ganske langt ut før mamma ropte meg inn igjen på akkurat samme måte som hun hadde ropt meg inn til land for så mange år siden.

Det var magisk.

• Omsorgsfull.
• Drømmende.
• Lojal.
• Morsom.
• Sprudlende.
• Inkluderende.
  
  

Er det mulig å kjede seg så mye? Ingenting å gjøre, alle vennene mine er ute, jeg er stuck her i GOKK... med mamma, pappa, broren min, søstra mi og to andre familier. 

FML.

HVA HAR DU GJORT SÅLANGT I ÅR 2010?

01. Har du vært i noe forhold dette året? Faen... nei

02. Har du feiret bursdagen din enda? NEI

03. Kysset to personer på en kveld? Ofc

04. Vært på en diett?  Ikke faen. Nyter livet med ti twix hver dag

05. Vært på camping? Nope.

06. Møtt en spesiell/noen som har endret livet ditt? Om den personen er deg, så JA

07. Vært utenlands? Sverige?

08. Hva tenker du på? Deg.

10. Sovet i en annens seng? Jepp. Mamma og pappa sin

11. Fått en jobb? Nei... Ingen vil ansette meg!

12. Lånt bort penger? Nei, jeg er gjerrig.

13. Vært i en bilulykke? Ja, faktisk.

14. Blitt kalt en bitch? Ja ass

15. Gjort noe du har angret på? Gi meg litt mer tenketid, så kommer jeg nok på noe.

SISTE:

Den siste personen du ga en klem? Mora di

Siste personen som ringte deg?  Mora di

Når var siste gangen du følte deg dum? Mora di

FAKTA:

1. Hjemby: Under senga til faren din

2. Naturlig hårfarge: Brunt

3. Frisyre: Mora di

4. Øyefarge: Mørk blå

5. Høyde: Høyere enn deg, hvertfall.

6. Kjæledyr: Neh

7. Humør: Vet ikke

8. Hvor vil du helst være: Hos deg

9. Hva var det siste du drakk: Sæd

TING OM DITT KJÆRLIGHETSLIV:

1. Har du noen gang vært forelsket? Ja, seffølgelig

2. Tror du på kjærligheten?  Nei.

3. Hvorfor endte ditt forrige forhold? Han var utro, den jævlen

4. Har du noen gang fått ditt hjerte knust? Knust? Vel... det er da like helt, så jeg tror ikke det har blitt knust

5. Har du noen gang knust noens hjerte? Ja, jeg brukte hammer.

6. Har du noen gang falt for din beste venn? Nei.

7. Har du noen gang likt noen uten å fortelle dem? Ja, deg.

8. Er du redd for forpliktelser? Ja

9. Har du hatt flere enn 5 faste forhold i ditt liv? Nei.

FØLELSER:

1. Savner du noen akkurat nå? Ja, deg.

2. Spiser du noe?  Hva faen har det med følelser å gjøre? OKEI, kanskje jeg spiser mye av og til, men... hvordan visste du det?

3. Liker du noen akkurat nå? Ja, deeeg.

4. De siste ordene du sa til pappaen din: Siterer meg selv: "Lag middag, pappa!"

5. De siste ordene du sa til mammaen din: Siterer meg selv: "Natta, mamma <3 <3 <3"

6. Siste sangen du sang:  Kaptein Sabeltann ftw!

7. Siste tingen du lo av: Meg sjøl

8. Den siste tingen du sa: Jeg er genial.

9. Den siste personen du gråt fremfor: Mamsiiboi ;*

10. Hvilken bakgrunn har du på dataen akkurat nå? Mora di

11. Setning du bruker mye: Har du sett Valens frokost-tv?