Where is my mind?

For fem år siden, kom jeg i kontakt med to forskjellige gutter. I løpet av 2007, vel og merke. Og det er såå lenge siden! Men husker dere nettby? Der kom jeg i kontakt med han ene. Han andre var via en nettside som har blitt lagt ned. Jeg har kontakt med begge til dags dato og jeg ser på dem som ganske gode venner selv om vi aldri har møttes. Han første, fra nettby, kaller jeg S. Vi har hatt ganske av og på-kontakt de siste årene, og han er to år eldre enn meg. I begynnelsen snakket vi bare om seksuelle ting, og vi hadde på cam for hverandre osv. I dag har han dame, og har hatt det de siste to åra. Han har ikke sluttet å skrive seksuelle ting til meg, og jeg har heller ikke sluttet. Han vil møtes, men jeg vil i grunn ikke møtes når han har dame. Det siste året har han fortalt meg at ting funker dårlig mellom de to, men det gjør jo tydeligvis ikke det? Og jeg kan jo ikke forvente at de slår opp, egentlig håper jeg de finner ut av det slik at jeg slipper å tenke noe mer over; "hva hvis?" Han ser jo bare det seksuelle i meg, men allikevel sier han at han vil bli kjent med meg, noe jeg syns er litt merkelig. Konklusjonen min er, at jeg aldri kommer til å få han til og være utro. Jeg hadde ikke klart å leve med meg selv.

Han andre jeg møtte, via en nedlagt nettside, han møtte jeg i fjor og vi kysset og det var fint. Men så skjedde det ting i løpet av kvelden, og jeg endte opp med å gå gråtende hjem til venninna mi. Et halvt år uten kontakt med han, tok han kontakt og ville mer med meg. Han ville ha alt med meg, men han bor så langt unna. Og jeg klarer ikke den avstanden. Om ett år er han ferdig med utdannelsen sin, men det er fremdeles usikkert hva jeg vil. Av og til tenker jeg på han, og da får jeg bare den vennskapsfølelsen, men han er trygg og stabil. Noen ganger kan det føles ut som at jeg også vil ha noe med han, jeg vil jo si at jeg kjenner han ganske godt etter mange timer på telefonen og masse skriving fram og tilbake. Men er det ekte? Kan man kalle det ekte, når vi har møttes én gang? Jeg har igrunn mange minner med han, men det har vært så frustrerende å ikke kunne møte han flere ganger for å se om det er noe der. Det er vel kanskje noe der. Det første han gjør når han møter meg, er å kysse meg foran alle vennene mine.

Så hva gjør jeg?

3 kommentarer

13.jan.2012 kl.13:05

ikke tenk så mye på de. lev livet, møt nye mennesker. ikke sitt å vent på noen av de. du kaster bare bort tid :)

Stine

19.jan.2012 kl.22:52

Hva skjedde med G?

Frkperfekt

20.jan.2012 kl.20:28

Stine:

vi er venner, bare :-) var ikke noe "kjemi" der.

Skriv en ny kommentar

hits