Gutter, menn, unge menn. Meg...
Husker du jeg sa at jeg var "ferdig med personer av motsatte kjønn"? Mest sannsynlig, det står i mitt forrige innlegg. Vel, jeg er veldig glad i personer av det motsatte kjønn. Jeg vet ikke om jeg burde si gutter, fordi det høres ut som jeg mener de under 18, men hvis jeg sier menn, høres det ut som jeg mener de over 30. Okei, ung mann, da. Unge menn. På min alder. Noe eldre, kanskje, slik at de matcher meg på det psykiske plan også. Det virker som jeg alltid må ha en å like, som noe mer enn en venn. Og jeez, hvis du spør hvorfor, da har jeg absolutt ikke et svar. Selv om jeg blir skuffet og lei meg hver gang jeg liker en gutt, så gjentar jeg det om og om igjen. Jeg lærer aldri, og det irriterer meg! Hvorfor vil noen sette seg i en situasjon de vet ikke er bra?
Jeg er alltid veldig åpen. Eller, jeg prøver å være det. Og det er ikke alltid bra å være åpen med personer du knapt kjenner, men jeg har en dum naivitet som forteller meg at det er noe godt i alle. Jeg gir alle en sjanse før jeg dømmer dem, om ikke de viser seg å være drittsekker fra første øyeblikk, da får jeg ikke noe lyst å gi dem en sjanse. Men si at du møter en person du kanskje er skeptisk til, også prater du med vedkommende og får vite at h*n er en kjempe varm person. Det jeg normalt sett gjør da, er å fortelle denne personen mye om meg selv, men akkurat ikke mye nok til at jeg gir vekk alt. Jeg holder selvfølgelig tilbake, men jeg er generelt åpen. Er det et problem jeg burde gjøre noe med? Sånn, i forhold til unge menn, mener jeg. Er det slik at jeg bare burde lære meg å lukke meg selv mer? For den naiviteten, den godtroende tanken i meg, det er det som gjør meg til den jeg er. Jeg vil alltid være en følsom person, og kanskje for følsom til tider, men det er ikke noe jeg kan endre. Jeg kan gjøre ting som får de følelsene til å begrense seg, og den naiviteten som gjør at jeg er såpass åpen. Men jeg kan aldri endre helt på den jeg er. Hvis jeg vil ha sex med en av det motsatte kjønn, så har jeg sex med en av det motsatte kjønn! Jeg har egentlig alltid gjort det jeg vil, kanskje det er det som forårsaker denne gjentatte situasjonen hvor jeg ender opp skufet?
Vel, nå som jeg har mer å reflektere over, vil jeg ønske dere god natt! Og en ting jeg ville si, negative kommentarer har jeg sluttet å bry meg om. Jeg vil mye heller gi oppmerksomhet til de som gir meg støttende og fine kommentarer! Takk :-)
