Life goes on

Som jeg nevnte i mitt forrige natta-innlegg, så besøkte jeg endelig han fra Hamar. Foreløpig kaller jeg han for H. Jeg nevnte også at han var veldig dårlig til å ta initativ på meldingfronten, og når man bor så langt unna hverandre, er man nesten avhengig av å ha kontakt via telefonen. Eller msn. Eller skype. Over internett. Og når han svikter på den fronten, da blir jeg lite motivert til å fortsette.

Men vi møttes, og det gikk bra. Helt til dagen etterpå, da var han nærmere sagt ganske avvisende og sa; "jeg liker ikke å kose på mårran". WTF?! Så tok jeg toget hjem, og sendte en melding; "vil du møtes igjen?" og da svarte han ja. Etter noen dager med stillhet, tok jeg igjen kontakt og spurte om han fortsatt interessert. Han svarte ja. Og så, på julaften, spurte jeg om jeg kunne komme 3. helga i Januar. Da svarte han at "det går sikkert bra. Men det kan hende noe oppstår, så du kan vel vente to uker med å bestille?" Og det reagerte jeg på. Hvis vi inngår en avtale, så inngår vi en avtale. Jævla drittsekk. Jeg sa min mening om det, og da sa han; "jeg blir så jævlig provosert. Hvorfor i helvete skal du være barnslig... blablabla". Jeg svarte at det var vanskelig å legge planer med han, og da sa han; "hvis du ikke kan vente to uker med å bestille, så gir vi blaffen i det hele." "ok", svarte jeg. "Bra :)", svarte han. I dag sendte jeg han en lang melding hvor jeg forklarte at jeg ikke vil være ei ku som blir satt på beite, og alltid må være den som tar initativ. "Den er grei :) lykke til videre", svarte han. Ikke mer, liksom. For en drittsekk.

Jeg er egentlig glad for at jeg har sagt i fra, for da slipper jeg å gå gjennom mer med denne fyren. Han var tydeligvis en person som ikke matchet meg og mine behov i det hele tatt. Jeg prøvde å være tålmodig, han prøvde ikke å ta mer initativ til og prate sammen.

Etter det, gikk jeg hjem, slo på dataen og kikket på sukker.no. Jeg fant faktisk en fyr som hadde en morsom profiltekst, og sendte han en melding. Han virker som en morsom kar, og nå har jeg glemt H. Så lett var det... alt som trengtes, var litt kontakt med en annen person av det motsatte kjønn som lettet på humøret mitt!

 

Én kommentar

04.jan.2012 kl.21:38

Det stemmer.. Life goes on...

Hater slike gutter som er så fjerne, stumme og kjedelige.

Ikke noe å gjøre med slike, er bare å legge han bak seg...

Skriv en ny kommentar

hits