Frkperfekt

Hvor skal jeg begynne? Denne helgen har vært annerledes. Jeg har grått for alle de som mistet livene sine, for de pårørende og for de som fremdeles kjemper for livene sine på sykehus...

Det er så ubeskrivelig hva som har skjedd. Det gjør vondt å tenke på hva ofrene var gjennom før de trakk sine siste åndedrag. Jeg får høre, lese og se historier om unge mennesker som har sett grufulle hendelser på nært hold. Det gjør vondt å tenke på at så mange mennesker mistet livet sitt denne helgen. Det gjør vondt å tenke på at så mange mennesker har mistet sine nære og kjære, jeg kan ikke forestille meg den enorme sorgen de har. Vi andre har også en sorg ovenfor det som skjedde her i Norge, den er overveldende og jeg finner ikke de riktige ordene jeg kan bruke for å beskrive denne forferdelige hendelsen.

Jeg fikk vite om dette fredag kveld da jeg var ute å spiste middag med kollegaer. Jeg skjønte ikke omfanget før jeg var hjemme og så nyhetene på tv. Da kom følelsen av sorg og tårene rant. De rant for alle menneskene som mistet livene sine så brått, for de som har mistet mennesker de var glade i, så brått. For de som fremdeles ligger og kjemper for det de har i denne verden. Det er så ufattelig, så surrealistisk, at jeg såvidt klarer å tenke på andre ting. Hvordan kan jeg det, når jeg vet at dette grufulle skjedde med så mange uskyldige?

Jeg blir preget. Vi blir preget. Hvor skal man begynne i dette store, forvirrende puslespillet?

Maria Mena - Mitt Lille Land