Frkperfekt

Følelsen av å miste noen, er ubeskrivelig vond. Jeg har den følelsen nå, og det er ingenting i verden som kan få den følelsen til å forsvinne. Det er som om et tomrom har fyllt meg, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg mistet en jeg hadde følelser for. Jeg gjorde noe dumt, og vi kom ikke over knekken. Det i seg selv burde være et tegn, men allikevel er ikke følelser noe du bare skrur av og på. Det er som om det vonde aldri vil slutte å forfølge meg. Det gjør vondt, og hele meg verker. Jeg holdt meg unna for å slippe denne følelsen, denne bisarre måten å tenke på. De vonde følelsene som kommer når du blir avvist, skuffet eller såret. Det er som et åpent sår, og saltet fortsetter å komme inn i det.

Hvorfor kan jeg ikke få en sjanse til å bli lykkelig?