I need time
Lukten som treffer nesa mi om morgenen, rimet som såvidt har lagt seg over gresset, regnet som pøser ned utenfor vinduet mitt når jeg leser en god bok. Bladene som faller ned fra trærne, oransje og rødfargede. Når jeg tuller meg inn i skjerfet mitt, når jeg tenker at det er to måneder igjen til Desember. Når jeg tenker på vennene mine som har støttet meg gjennom all elendigheten det siste året. Når høsten virkelig setter inn, og det er for kaldt til å gå med kjole. Når jeg får gåsehud hver gang jeg setter foten utenfor dørterskelen, når jeg tenker tilbake på gode minner. Når jeg tilbringer tid med bestemoren min, når jeg savner det jeg hadde, når drama ikke er hovedfaktoren i livet mitt.
Mye er vakkert i min livsstil akkurat nå, eller det var det for en uke siden før alt ble snudd opp ned på min idylliske måte å leve på. Jeg jobber i en barnehage, jeg har gode venner som sier de er glad i meg, jeg slapp billig unna dramet. Det har vært den beste måneden i livet mitt. Men selvfølgelig må det komme noe som sprekker boblen jeg lever i. Selvfølgelig. Hvorfor kunne jeg ikke bare fortsette å se verden med mine egne øyne, hvorfor kunne jeg ikke leve slik litt lenger? Hvorfor kunne jeg ikke slippe å tenke, bare om så for en liten stund?
Jeg har en viktig avgjørelse å ta, men jeg er så forferdelig forvirret.
Cecilia Vennersten - Det Vackraste
"Stunder av stillhet, et ögonblick av ro ibland. Stunder av lycka."
- Cecilia Vennersten
weheartit
