Frkperfekt

Når jeg nå ser tilbake på minner jeg har tatt med meg, føler jeg meg heldig og litt trist. Minner er noe vi kan bære med oss resten av livet, og noen ganger er det det eneste som kan holde oss oppe. Minner og tanker om fortiden, minner om hva vi lærte og hva vi følte.

Noen minner har arr, ikke synlige arr, men arr som nå er festet til minnene. Det vi holder fast ved med alt vi har. Noen ganger trenger man ingen påminnelser om disse tilbakeblikkene, og andre ganger kan det være i form av en gjenstand eller en sang hvor det kommer tilbake til oss.


weheartit

Noen minner vil vi fortrenge og tenke at det aldri fant sted. Noen minner vil vi huske resten av livene våre. Og noen minner, noen minner vil vi ha tilbake. De stundene hvor tankene våre oppfattet en opplevelse som god, trist, morsom eller rart, vil aldri forsvinne. De vil bare bli dyttet tilbake for og gjøre plass til enda fler minner og enda fler opplevelser vi kan tenke tilbake på. Bildene i hodene våre som alltid vil være der når vi vil finne de fram. På en måte, er minnene våre som et stort bibliotek. Vi kan alltids søke dem opp, men etter hvert må vi levere dem tilbake til rett tid. Vi kan le av minnene, gråte av minnene eller ikke forstå hvorfor den tanken, det minnet eller den opplevelsen rammet oss.

En heldig tanke at vi kan gjenoppleve disse minnene i tankene våre, men det er også trist at vi ikke kan få de tilbake i form av den gangen vi skapte dem.