Frkperfekt

I drømmen min tar han hånden min. Han løfter den opp til munnen hans og kysser den mykt. Jeg ser undrende på han der han står med min hånd i sin, så forelsket. I meg. Kun meg. Det er en fin følelse at han viser meg lidenskap og kjærlighet, varme. En deilig varme som stråler fra han, og det smitter. Hele kroppen min blir nummen, og alt jeg vil gjøre, er å være med denne utrolige gutten. Denne gutten som står fremfor meg, smilende og varm. Han gjør meg ør, og tankene mine spinner.

Vi går barbent langs stranden, klisjé-ish, men herlig. Jeg har aldri følt det sånn for noen før, og det får meg til å ville utforske mulighetene vi har sammen. Sjansene er ikke store, og vi ville gjort noe mange ville sett på som naivt, men alt vi vil, er å være sammen. Vi kan klare det - sammen. Det er så deilig at vi deler de samme følelsene for hverandre, og at begge har en enorm lyst på et liv sammen. Et liv fyllt med utfordringer vi kan komme gjennom sammen, kjærlighet og trygghet. En følelse av at vi er meant to be.



Men når jeg våkner, ligger jeg i det samme rommet jeg lå i for noen timer siden. Et par sekunder henger drømmen igjen i meg, i tankene mine, men så fordufter den.

Det var bare en drøm.