Frkperfekt

Det er overskyet. Det var glovarmt i går, og da fordamper vannet og sender drittskyer opp til himmelen, som resulterer i regn. Det er overskyet, men jeg liker det på en måte. Det gir meg en unnskyldning til å drukne i bøker. Jeg har alltid likt å lese og skrive. Jeg har en tendens til å leve i min egen verden når jeg leser en bok. Det er på en måte noe ved bøker som er så lett å like. Jeg liker å lese om ting som egentlig ikke eksisterer, slik som fantasy ogsånn. Biografier og faktabøker er ikke min stil når jeg leser, men heller bøker som vender mot det overnaturlige og farlige. Jeg elsket å lese om drager, riddere og store festninger da jeg var yngre. Jeg hadde næmere bestemt en form for fetisj for slike bøker, og lånte masse på biblioteket. Det var som om jeg kunne besøke andre verdner når jeg følte for det, og få et lite avbrekk fra virkeligheten. Du skjønner, jeg er av den drømmende typen og liker spesielt godt når en annen verden tar meg i mot med åpne armer. Slik er det å lese for meg. Som om en annen verden tar meg i mot, ønsker meg velkommen og forteller at jeg kan være så lenge jeg orker. Så lenge jeg orker å lese vel og merke.



Bøker er som en lang film, og jeg kan ta pauser når jeg vil uten og måtte trykke på en knapp. Bildene som former seg i hodet mitt når jeg leser, gir meg en følelse av ro og innlevelse i boka. Det er noe magisk ved det. Noe magisk ved å lese en bok, og forgape seg helt i den.