HELL NO
"Du har're i'ræ, denne MÅ du bare ha" sier hun. "Hell no," sier jeg.
Faen, disse damene som jobber i parfymeriet er så over-estatiske og overblide mot kundene sine. Hvordan klarer de det HELE dagen? Jeg står og kikker på sminke da en dame som åpentbart jobbet der, fant veien fram til meg. Jeg så i sidesynet at hun nærmet seg, og jeg kjente svetten begynte å renne. Renne som en foss. Faen at disse kassadamene ikke kan la meg være i fred. HVER gang jeg står og kikker på noe, kommer de bort. Med sine falske smil og sier; "HEISANN DUUUEH. Kan jeg hjelpe deg med noe, eller? *SMILSMILSMIL*". Jeg sier pent "nei", og går bort til parfymene. På nytt ser jeg i sidesynet at kvinnen fra helvete nærmer seg meg. Hun organiserer parfymene på en klumsete måte, og mister den ene "testern" i bakken. KNUS, sier det. HAHA, sier jeg. Nei, jeg sa ikke det. Jo, jeg sa det. Det som var morsomt, var at hun latet som det ikke skjedde og kikket febrilsk rundt seg. Hun merket tydeligvis ikke at jeg holdt tilbake den største latterkrampen noensinne. Hun går forsiktig inn på et rom - helvetesrommet - og kommer ut med et tonn av papir for å tørke opp, og legge glassbiter i.
Anywayyys.
Altså, helt greit for meg at de spør meg om jeg trenger hjelp, men herregud, jeg begynte nesten å lure på om denne dama ble forelska i meg første gang jeg satt høyre beinet inn i butikken. Jeez, lism. Jeg gikk litt etterpå til hudpleien for å se om jeg kunne få bruk for noe i Spania. Dama fra helvete kom bort til meg igjen, med det samme overlykkelige smilet som hun hadde tidligere, og sa; jaaa, den kremen der er SÅ BRA. Den er virkelig til å anbefales. Brukte den i flere år, og bare se på huden min nå :) :) :) :) :)". Jeg sier for ente gang at jeg BARE KIKKER, men da tar hun samme ansiktskrem som jeg har, og sier lurt; "du har det i'ræ. Denne MÅ du bare ha." Jeg svarer på mitt høfligste "HELL NO," også går jeg bestemt ut av butikken.
Hun hadde ikke fin hud, forresten.
Faen, disse damene som jobber i parfymeriet er så over-estatiske og overblide mot kundene sine. Hvordan klarer de det HELE dagen? Jeg står og kikker på sminke da en dame som åpentbart jobbet der, fant veien fram til meg. Jeg så i sidesynet at hun nærmet seg, og jeg kjente svetten begynte å renne. Renne som en foss. Faen at disse kassadamene ikke kan la meg være i fred. HVER gang jeg står og kikker på noe, kommer de bort. Med sine falske smil og sier; "HEISANN DUUUEH. Kan jeg hjelpe deg med noe, eller? *SMILSMILSMIL*". Jeg sier pent "nei", og går bort til parfymene. På nytt ser jeg i sidesynet at kvinnen fra helvete nærmer seg meg. Hun organiserer parfymene på en klumsete måte, og mister den ene "testern" i bakken. KNUS, sier det. HAHA, sier jeg. Nei, jeg sa ikke det. Jo, jeg sa det. Det som var morsomt, var at hun latet som det ikke skjedde og kikket febrilsk rundt seg. Hun merket tydeligvis ikke at jeg holdt tilbake den største latterkrampen noensinne. Hun går forsiktig inn på et rom - helvetesrommet - og kommer ut med et tonn av papir for å tørke opp, og legge glassbiter i.
Anywayyys.
Altså, helt greit for meg at de spør meg om jeg trenger hjelp, men herregud, jeg begynte nesten å lure på om denne dama ble forelska i meg første gang jeg satt høyre beinet inn i butikken. Jeez, lism. Jeg gikk litt etterpå til hudpleien for å se om jeg kunne få bruk for noe i Spania. Dama fra helvete kom bort til meg igjen, med det samme overlykkelige smilet som hun hadde tidligere, og sa; jaaa, den kremen der er SÅ BRA. Den er virkelig til å anbefales. Brukte den i flere år, og bare se på huden min nå :) :) :) :) :)". Jeg sier for ente gang at jeg BARE KIKKER, men da tar hun samme ansiktskrem som jeg har, og sier lurt; "du har det i'ræ. Denne MÅ du bare ha." Jeg svarer på mitt høfligste "HELL NO," også går jeg bestemt ut av butikken.
Hun hadde ikke fin hud, forresten.
oda
01.jul.2010 kl.00:16
Håkon
01.jul.2010 kl.02:24
<3
Anette
01.jul.2010 kl.13:26
Jeg fant øredobber til slutt, men i en annen butikk. =D