Kald
Within Temptation - Our farewell
Noen ganger lurer jeg på om jeg er god nok. Det er som om noe vil at jeg skal mislykkes, og det drar meg ned. Jeg kjørte bilen lenge istad, det føltes ut som jeg kjørte i hvilemodus. Hjernen min hadde koblet ut og jeg merket ikke omgivelsene rundt meg lenger. Mørket kom snikende, og la seg som en tung sky over meg. Jeg stoppet, spydde, kjørte videre. Jeg kjørte til jeg fikk kramper i rumpa, og da måtte jeg stoppe. Jeg kjørte inn mot skogen og så såvidt skimtet av lys over trærne. Parkerte bilen, gikk ut og gråt. Jeg kjente hele kroppen spenne seg, og jeg sank ned på siden av bilen. Jeg kjente gresset stikke såvidt på leggene mine, og jeg visste ingen visste hvor jeg var. Ingen hadde kommet om noe hadde skjedd. Ingen.
Jeg kneip øynene sammen og følelsene mine gikk i stå. Hva følte jeg? Hvorfor gråter jeg? Hva har jeg gjort? Hvorfor er du ikke her? Hvorfor kan du ikke holde rundt meg når jeg gråter? Jeg har følelser jeg også, jeg er ingen dukke. Jeg er skjør, og sårbar. Jeg er ikke sterk lenger, for alle følelsene jeg har gjør meg forvirret og rådvill. Jeg har så lyst å åpne meg, men noe holder meg tilbake. Noe holder meg alltid tilbake, og jeg er så DUM som lar det påvirke meg som det gjør. Jeg klarer ikke sortere tankene mine, og kroppen verker. Hele meg, hver eneste muskel i meg, savner deg.
Kom tilbake.
Noen ganger lurer jeg på om jeg er god nok. Det er som om noe vil at jeg skal mislykkes, og det drar meg ned. Jeg kjørte bilen lenge istad, det føltes ut som jeg kjørte i hvilemodus. Hjernen min hadde koblet ut og jeg merket ikke omgivelsene rundt meg lenger. Mørket kom snikende, og la seg som en tung sky over meg. Jeg stoppet, spydde, kjørte videre. Jeg kjørte til jeg fikk kramper i rumpa, og da måtte jeg stoppe. Jeg kjørte inn mot skogen og så såvidt skimtet av lys over trærne. Parkerte bilen, gikk ut og gråt. Jeg kjente hele kroppen spenne seg, og jeg sank ned på siden av bilen. Jeg kjente gresset stikke såvidt på leggene mine, og jeg visste ingen visste hvor jeg var. Ingen hadde kommet om noe hadde skjedd. Ingen.
Jeg kneip øynene sammen og følelsene mine gikk i stå. Hva følte jeg? Hvorfor gråter jeg? Hva har jeg gjort? Hvorfor er du ikke her? Hvorfor kan du ikke holde rundt meg når jeg gråter? Jeg har følelser jeg også, jeg er ingen dukke. Jeg er skjør, og sårbar. Jeg er ikke sterk lenger, for alle følelsene jeg har gjør meg forvirret og rådvill. Jeg har så lyst å åpne meg, men noe holder meg tilbake. Noe holder meg alltid tilbake, og jeg er så DUM som lar det påvirke meg som det gjør. Jeg klarer ikke sortere tankene mine, og kroppen verker. Hele meg, hver eneste muskel i meg, savner deg.
Kom tilbake.
truth or dare
11.jun.2010 kl.12:34
Det er trist at du har det slik akkurat nå. Men var det ikke litt deilig å bare kjøre ut dit og være litt alene? Du kunne jo ha kjørt til en god venn, og fått en heidundranes god klem! Det er godt å gråte, men ikke alltid alene... Be moren din om en klem? Mødre er de beste klemmerne i verden...
Frem til du finner en annen så syns jeg at du skal fokusere på deg selv. Ikke bry deg om det som har vært.
Don't cry because it's over. Smile because it happened. I know he hurt you've gotta be strong, for me. There's a lot of fish out there. All you have to do is open your eyes and see. But the best is friendship! (www.myspace.com/vibemusikk)
Forresten så har jeg utfordret deg :)
http://daring.blogg.no/1276251916_challenged.html