Frkperfekt

Det er herlig varmt ute. Ikke så varmt at det blir ubehagelig, men deilig og luftig. Noen ganger er det litt varmere enn andre ganger, men alt i alt liker jeg været vi har akkurat nå. Gresset er tørt, men litt fuktig. Blomstene på trærne har nesten blomstret for fullt. Det er lange kvelder, og kvelds-sol gir meg et håp om en perfekt sommer. En sommer med grilling, bading og alkoholinntak med venner.

Jeg føler sommeren er her. Været er nydelig, vannet er herlig og sommerkjolen er funnet. Mye har skjedd allerede, etter kun 3 dager denne uka. Det er en uke siden jeg møtte Lasse for første gang, og jeg har møtt han tre ganger tilsammen. Jeg har enda ikke fortalt dere om sist gang jeg møtte han, men jeg har en god følelse. På tirsdag lånte jeg bilen til mamma for å dra til han. Ikke så lang kjøretur, men jeg fikk mer eller mindre sjokk da jeg fant ut hvor han bodde. Det jeg nevnte med han, var at han opprinnelig bor i Trondheim NÅ, fordi han studerer. Det jeg ikke nevnte, var at foreldrene bor i et av de flotteste husa jeg noensinne har sett. Det var ikke stort, men egentlig temmelig lite. Det som gjorde huset til noe eget, var hagen og måten huset lå til. 50 meter unna sjøen og halvveis skog rundt huset. Huset var rødt med hvite vinduskarmer, også hadde de egen strand med egen båt og båthus og en stor brygge hvor foreldrene først satt da vi kom dit. Jeg måtte klype meg selv i armen, for jeg avviste det jeg så. Lasse smilte bare til meg da han så hvor målløs jeg ble.

Okei, kleint å møte foreldrene hans etter kun én ukes bekjentskap. Eller, jeg vil ikke kalle det bekjentskap når jeg såvidt kjenner fyren, men foreldrene virket veldig koselige. Moren hans var oppegående, og faren hadde et veldig varmt smil. Jeg fikk et rimelig godt inntrykk av begge to. Vel, etter vi møtte på foreldrene hans, fikk jeg være med for å se båthuset han bodde i. Jeg spurte hvorfor han ikke ville bo inne i huset, men han likte privatlivet han fikk ved å bo i båthuset. Etter mye snakk og en prøvetur med båten deres, måtte jeg hjem. Han ga meg en klem, og det var en deilig følelse å stå der med han. Solnedgang, lettkledde kropper og en øyeblikkelig kjemi. Klisjé, I know.

Men siden har jeg ikke snakket med han.

 





    Jeg håper jeg
               treffer han igjen,
                                     snart.