Frkperfekt

Jeg føler du er annerledes mot meg. Jeg ser alt du skriver, alt du legger merke til, alt du blir sur for. Jeg vet jeg kan være en pest og plage fra tid til en annen, men det er sånn jeg ER. Jeg kan ikke endre meg iløpet av natten. Selv om jeg føler du har begynt å åpne deg mer for meg, er det noe som ikke stemmer. Det er ett eller annet jeg ikke kan sette fingeren på, og det PLAGER meg. Hva er det? Hva er galt med meg? Hvorfor vil du ikke? Er du redd? Er du redd for å miste kontrollen? Jeg vet at jeg er det, for jeg har aldri pratet ordentlig med deg, om dype ting. Når vi først åpner oss fullt og helt for hverandre, blir ting forandret? Kan vi fortsatt være venner? Det er irriterende å vente på deg, for når jeg først har deg, da er du ikke tilstede. Jeg vil at du skal være tilstede, gi meg oppmerksomhet.

Jeg har alltid hatt evnen til å forstå meg på andre mennesker, lese dem og kjenne dem før jeg i det hele tatt har pratet med dem. Nå som jeg har pratet mye med deg, forstår jeg meg enda ikke på deg. Du er en uløst gåte for meg. Mystisk og spennende, men samtidig gjør du meg gal. Du gjør meg gal av all ventingen, alt håpet jeg har som slukker fortere enn et telys du blåser ut. Det svekker meg, det er grusomt. Men allikevel gir jeg deg ikke opp, jeg vil kjempe for deg. Kjempe for de fine tingene vi har pratet om.

Alexandra Burke - Before the rain