Takk er alt jeg kan si
Jeg har virkelig åpnet meg for denne bloggen, og gud så mange herlige - og støttende - kommentarer jeg har fått! Jeg har ikke alltid anledning til å svare alle, men jeg vil dere skal vite at jeg setter pris på hvert enkelt menneske som har støttet meg!
Det er ikke alltid like normalt å finne noe på internett som er så ekte, men samtidig så sårt. Jeg vet det finnes utrolig mange bloggere som vil uttrykke seg gjennom å skrive, men det er ikke like lett når de nærmeste leser bloggen eller hjemmesiden deres. Derfor har jeg valgt å forholde meg anonym. Jeg skriver om mine tidligere opplevelser og følelser, lengsler og tanker. Jeg kan ikke beskrive med ord hvor mye denne bloggen har hjulpet meg med følelsene mine, det er så deilig å få det ut. Jeg har valgt å være anonym, og det kommer nok ikke til å endre seg. Oppgir jeg meg selv som den personen jeg er, er det en stor sjanse for at ting aldri kommer til å bli det samme igjen. Plutselig finner gutten jeg har følelser for, ut at jeg har en blogg hvor jeg skriver at jeg faktisk HAR utviklet følelser for han, og det kan ødelegge på så mange måter for meg. Jeg vil ikke at han skal vite at jeg har utviklet disse følelsene, ikke enda.
Dette innlegget er dedikert til alle dere der ute som kjenner seg igjen i det jeg skriver, tenker og føler. TAKK for at dere har gitt meg et håp om at verden ikke er så ille allikevel, men at det finnes kjærlige mennesker som BRYR seg. Takk.

Ekte glede. Ingenting kan ta det ifra deg.
Det er ikke alltid like normalt å finne noe på internett som er så ekte, men samtidig så sårt. Jeg vet det finnes utrolig mange bloggere som vil uttrykke seg gjennom å skrive, men det er ikke like lett når de nærmeste leser bloggen eller hjemmesiden deres. Derfor har jeg valgt å forholde meg anonym. Jeg skriver om mine tidligere opplevelser og følelser, lengsler og tanker. Jeg kan ikke beskrive med ord hvor mye denne bloggen har hjulpet meg med følelsene mine, det er så deilig å få det ut. Jeg har valgt å være anonym, og det kommer nok ikke til å endre seg. Oppgir jeg meg selv som den personen jeg er, er det en stor sjanse for at ting aldri kommer til å bli det samme igjen. Plutselig finner gutten jeg har følelser for, ut at jeg har en blogg hvor jeg skriver at jeg faktisk HAR utviklet følelser for han, og det kan ødelegge på så mange måter for meg. Jeg vil ikke at han skal vite at jeg har utviklet disse følelsene, ikke enda.
Dette innlegget er dedikert til alle dere der ute som kjenner seg igjen i det jeg skriver, tenker og føler. TAKK for at dere har gitt meg et håp om at verden ikke er så ille allikevel, men at det finnes kjærlige mennesker som BRYR seg. Takk.

Ekte glede. Ingenting kan ta det ifra deg.
anniebr
25.mar.2010 kl.19:44
Kjersti
26.mar.2010 kl.23:25
Så søtt bilde! Sånn vil jeg ende opp når jeg blir gammel! :D LYKKELIG...