Frkperfekt

Å være liten, for en deilig følelse det var. Alt er bekymringsfritt, alt er fryd og himmel på jord. Du trenger ikke tenke på skole, for når du er liten er alt så lett, tilrettelagt. Du mener det når du smiler, du viser din triste side når du er trist, du gråter fordi du slo deg. Pappa er den eneste mannen i livet ditt, og det liker du. Alt er vakkert, bekymringsfritt og paradis.

Jeg husker jeg lå i senga mi og gråt fordi verken mamma eller pappa ville komme å ligge ved siden av meg til jeg sovna, for det var den verste frykten. Å sovne alene. Mamma pleide å kile meg på ryggen samtidig som hun sang favorittsangen min - se min kjole. Stemmen hennes når hun sang for meg var det vakreste på jord, jeg følte meg trygg og elsket. Jeg savner den tida, da jeg kunne leke alene i flere timer. Da lyset var slukket om kvelden, fant jeg frem barbie dukkene mine og lekte i skumringen av det lille lyset som kom gjennom dørsprekken. Det var episk.



Jeg husker da pappa hjalp broren min og jeg med trehytta vår. Vi hadde hovedstue, kjøkken, liten stue og tre soverom i treet vårt. Den trehytta var kanskje ikke verdens beste trehytte, men vi elsket det mer enn noe annet. Nå er den råtten og nedslitt, men når jeg ser på det, stopper jeg opp. Mimrer over de lykkelige barndomsdagene. Jeg husker den dag idag da vi tok jomfruturen opp i det treet, da broren min og jeg fant ut at det treet, det skulle bli slottet vårt. Det var vår stolthet, vår lekeplass.

Det å være liten, for en deilig følelse det var.