Once upon a time
Noen ganger utvikler man følelser for en person man ikke burde utvikle følelser for. Noen ganger skjer det ting som aldri burde skjedd. Noen ganger velger man feil vei.
Jeg har en hemmelighet. En hemmelighet ingen andre enn jeg og et par andre vet om. Jeg er ikke stolt av det jeg gjorde på den tida, jeg var på mitt verste i tenårene. Nå vil jeg si jeg har forandret meg, men jeg tenker på det hver dag som går. Some days are great, and some aren't. Jeg er virkelig ikke stolt over det jeg skal skrive nå, men jeg håper dere forstår.
/weheartit
Jeg husker godt første gangen jeg møtte Martin. Han var egentlig ganske lav, lavere enn meg, og hadde krøllete, brunt hår. Jeg husker det første han sa til meg: "Jeg må kaste opp, kan du finne en bøtte til meg?" Utrolig nok møttes vi på en fest da jeg var 15 år gammel. Jeg lette etter toalettet, men på veien så jeg Martin med hendene på magen, sittende inntil veggen hvor det ikke var noen andre enn han og jeg. Etter å ha funnet bøtta til han, satt vi å pratet en stund. Den samtalen tenkte jeg på flere uker i ettertid, og jeg innså fort at Martin var en med perspektiv på livet - selv om han snakket i fylla. Jeg spurte noen av mine venner - som også han var venn med - om telefon-nummeret hans. Jeg sendte en melding, og melding ble til msn, msn til kino osv. Vi brukte mye tid på hverandre, og jeg begynte å utvikle følelser for han.
Da jeg fylte 16, kom han i bursdagen min. Det var da nesten ett år siden jeg hadde møtt han for første gang, og vi hadde aldri tatt det neste steget. Han kysset meg den kvelden, og jeg følte bare lykkerus. Jeg var forelsket. Senere den kvelden, hadde han forsvunnet og jeg kunne ikke finne han. Det viste seg at han lå i sengen min sammen med bestevenninna mi. Jeg fortalte dem ikke at jeg hadde sett dem, og dagen etter gråt jeg. Lenge.Etter det sendte ikke Martin meldinger til meg lenger, men jeg fant fort ut at han sendte heller meldinger til Kathrine, bestevenninna mi. Jeg følte meg sveket, men jeg sluttet å være med Kathrine, alt hun snakket om var Martin. Om de jævla krøllene hans, smilet hans, øynene hans. De hadde tydeligvis hatt sex også, for hun forklarte meg hvordan pikken hans så ut til den minste detalj. Hun var så glad for at hun endelig hadde funnet en som var bra for henne, en jeg også kom overens med. Jeg hylte bare innvendig, ville komme meg langt vekk fra både Martin og Kathrine. De ble sammen i begynnelsen av Mai, 2007.
/weheartit
Så var jeg på en fest den sommeren, sammen med noen andre venninner. Da hadde Martin og Kathrine vært sammen i over to måneder, og alle hadde blitt sååå glad i det kjæresteparet. Jeg følte bare avsky ovenfor Martin som hadde kysset meg samme kveld som han lå i MIN seng med Kathrine og kysset. Etter et par cidere (haha) satt jeg alene ved stranda, tenkte over livet. Martin kom litt senere for å prate med meg, spurte om det gikk bra. Jeg løy og fortalte at jeg hadde det supert, det kunne ikke gått bedre. Men på det tidspunktet, kjente han meg så godt at han visste det ikke gikk supert. Jeg fortalte han at hele greia med han og Kathrine hadde plaget meg i lang tid. Vi satt lenge og pratet om det, og jeg forstod at Martin var oppriktig glad i Kathrine. Men så fortalte han meg noe jeg ble mer eller mindre sjokkert av, og det var at han hadde også følelser for MEG. En stor del av meg ble overlykkelig. Så overlykkelig at jeg kysset han, men han virket ikke overrasket eller brydd, han kysset meg tilbake. Vi kysset og pratet om hverandre, ble forvirret, visste ikke hva vi skulle gjøre. Selv om jeg fortsatt var glad i Kathrine, ville jeg ha Martin så mye at jeg var villig til å risikere vennskapet jeg hadde med henne. En tabbe jeg aldri burde gjort.
Resten av sommeren snek vi oss ut for å kysse, kline, knulle. Jeg følte avsky ovenfor meg selv, for måten jeg behandlet henne på. Jeg pulte min beste venninnes kjæreste, og da han var med hu, pulte han hun også. Jeg visste selvfølgelig at det var feil, men det føltes også så riktig at jeg ikke ville gi slipp på han. Noen felles venner av Kathrine og meg, sett Martin og meg sammen - noe de fortalte Kathrine. Hun skjelte oss ut, vi måtte bite i oss alt hun sa til oss. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, det var jo delvis min skyld. Jeg hatet meg selv for det i flere uker senere. Hun pratet selvfølgelig ikke til noen av oss, men vi holdt fortsatt på som før. Det var som om ingenting hadde hendt, som om Kathrine fortsatt ikke visste hva vi gjorde.
/weheartit
Det endte i September, 2007. Jeg har fortsatt kontakt med Martin, men Kathrine blokkerte meg fullstendig ut. Hun flyttet langt vekk, ikke på grunn av det som skjedde mellom Martin og jeg, men på grunn av farens nye jobb. Jeg må ærlig innrømme at ingenting av det var verdt det... En gutt er aldri verdt et slikt vennskap...
Jeg har en hemmelighet. En hemmelighet ingen andre enn jeg og et par andre vet om. Jeg er ikke stolt av det jeg gjorde på den tida, jeg var på mitt verste i tenårene. Nå vil jeg si jeg har forandret meg, men jeg tenker på det hver dag som går. Some days are great, and some aren't. Jeg er virkelig ikke stolt over det jeg skal skrive nå, men jeg håper dere forstår.
/weheartit
Jeg husker godt første gangen jeg møtte Martin. Han var egentlig ganske lav, lavere enn meg, og hadde krøllete, brunt hår. Jeg husker det første han sa til meg: "Jeg må kaste opp, kan du finne en bøtte til meg?" Utrolig nok møttes vi på en fest da jeg var 15 år gammel. Jeg lette etter toalettet, men på veien så jeg Martin med hendene på magen, sittende inntil veggen hvor det ikke var noen andre enn han og jeg. Etter å ha funnet bøtta til han, satt vi å pratet en stund. Den samtalen tenkte jeg på flere uker i ettertid, og jeg innså fort at Martin var en med perspektiv på livet - selv om han snakket i fylla. Jeg spurte noen av mine venner - som også han var venn med - om telefon-nummeret hans. Jeg sendte en melding, og melding ble til msn, msn til kino osv. Vi brukte mye tid på hverandre, og jeg begynte å utvikle følelser for han.
Da jeg fylte 16, kom han i bursdagen min. Det var da nesten ett år siden jeg hadde møtt han for første gang, og vi hadde aldri tatt det neste steget. Han kysset meg den kvelden, og jeg følte bare lykkerus. Jeg var forelsket. Senere den kvelden, hadde han forsvunnet og jeg kunne ikke finne han. Det viste seg at han lå i sengen min sammen med bestevenninna mi. Jeg fortalte dem ikke at jeg hadde sett dem, og dagen etter gråt jeg. Lenge.Etter det sendte ikke Martin meldinger til meg lenger, men jeg fant fort ut at han sendte heller meldinger til Kathrine, bestevenninna mi. Jeg følte meg sveket, men jeg sluttet å være med Kathrine, alt hun snakket om var Martin. Om de jævla krøllene hans, smilet hans, øynene hans. De hadde tydeligvis hatt sex også, for hun forklarte meg hvordan pikken hans så ut til den minste detalj. Hun var så glad for at hun endelig hadde funnet en som var bra for henne, en jeg også kom overens med. Jeg hylte bare innvendig, ville komme meg langt vekk fra både Martin og Kathrine. De ble sammen i begynnelsen av Mai, 2007.
/weheartit
Så var jeg på en fest den sommeren, sammen med noen andre venninner. Da hadde Martin og Kathrine vært sammen i over to måneder, og alle hadde blitt sååå glad i det kjæresteparet. Jeg følte bare avsky ovenfor Martin som hadde kysset meg samme kveld som han lå i MIN seng med Kathrine og kysset. Etter et par cidere (haha) satt jeg alene ved stranda, tenkte over livet. Martin kom litt senere for å prate med meg, spurte om det gikk bra. Jeg løy og fortalte at jeg hadde det supert, det kunne ikke gått bedre. Men på det tidspunktet, kjente han meg så godt at han visste det ikke gikk supert. Jeg fortalte han at hele greia med han og Kathrine hadde plaget meg i lang tid. Vi satt lenge og pratet om det, og jeg forstod at Martin var oppriktig glad i Kathrine. Men så fortalte han meg noe jeg ble mer eller mindre sjokkert av, og det var at han hadde også følelser for MEG. En stor del av meg ble overlykkelig. Så overlykkelig at jeg kysset han, men han virket ikke overrasket eller brydd, han kysset meg tilbake. Vi kysset og pratet om hverandre, ble forvirret, visste ikke hva vi skulle gjøre. Selv om jeg fortsatt var glad i Kathrine, ville jeg ha Martin så mye at jeg var villig til å risikere vennskapet jeg hadde med henne. En tabbe jeg aldri burde gjort.
Resten av sommeren snek vi oss ut for å kysse, kline, knulle. Jeg følte avsky ovenfor meg selv, for måten jeg behandlet henne på. Jeg pulte min beste venninnes kjæreste, og da han var med hu, pulte han hun også. Jeg visste selvfølgelig at det var feil, men det føltes også så riktig at jeg ikke ville gi slipp på han. Noen felles venner av Kathrine og meg, sett Martin og meg sammen - noe de fortalte Kathrine. Hun skjelte oss ut, vi måtte bite i oss alt hun sa til oss. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, det var jo delvis min skyld. Jeg hatet meg selv for det i flere uker senere. Hun pratet selvfølgelig ikke til noen av oss, men vi holdt fortsatt på som før. Det var som om ingenting hadde hendt, som om Kathrine fortsatt ikke visste hva vi gjorde.
/weheartit
Det endte i September, 2007. Jeg har fortsatt kontakt med Martin, men Kathrine blokkerte meg fullstendig ut. Hun flyttet langt vekk, ikke på grunn av det som skjedde mellom Martin og jeg, men på grunn av farens nye jobb. Jeg må ærlig innrømme at ingenting av det var verdt det... En gutt er aldri verdt et slikt vennskap...
Lisa
25.feb.2010 kl.22:46
Kaja angelica
26.feb.2010 kl.22:57
Jeg elsker bloggen din btw;)))