Drittungen, del 2
Jeg har skrevet om David, ergo drittungen her på bloggen min. Jeg tenkte det ble for mye å skrive alt i ett innlegg, så jeg delte det opp i to deler. HER kan du lese første delen.
I det forrige innlegget endte det jo med at vi hadde hatt sex. Jeg var full nok til å glemme hvor liten pikk han hadde, men edru nok til å huske hvor bra hele seansen var. I flere uker hadde jeg vært betatt av han, og endelig - endelig fikk jeg ønsket mitt. Alt jeg ville, var at han skulle finne meg attraktiv, knullbar. Det er rart å tenke at det snart er et år siden vi hadde sex, og at jeg mistet en person som betydde ganske mye for meg. For han var selvfølgelig tøm og røm - typen, bare at han jobbet for å få det han ville ha. Etter han fikk det han ville ha, var det liksom ikke like spennende for han lenger, så det var "tøm å røm og gløm." Men jeg kan ikke si vi endte kontakt med én gang etterpå, han pratet fortsatt til meg i ettertid. Og dum som jeg var, fortsatte jeg å vise meg for han på webcamera. Men ting var liksom ikke det samme, nå var det som om det hadde blitt rutine å vise meg selv for han slik at han fikk kveldsrunket sitt. Det gikk opp for meg at jeg aldri ville få han, ikke på den spesielle måten. Han var alt for glad i jenter til å ville være med meg, alt for rastløs.
Det gikk et par uker før jeg fikk vite at HAN skulle begynne på MIN jobb. Jeg ble fysisk kvalm... Ikke bare snakket vi aldri sammen lenger, men han hadde prøvd seg på ei venninne av meg. Ei han pratet med på msn, facebook, nettby & u name it. Jeg visste det kom til å bli et helvete for meg å se han hver gang han jobbet med meg. Og jeg hadde rett, det var det.
Etter en kveld på byen, pratet jeg med han på telefonen. Jeg satt på bussen hjemover da han kalte meg ei løs hore som har pult alt for mange. Felleshøl, HORE gjentok han gang på gang. Jeg la på, men innerst inne fikk jeg en følelse av at det var sant. Jeg var en hore, jeg hadde pult for mange. Jeg var oppbrukt. Jeg følte at ingen kunne fjerne den følelsen, ingen kunne få den stygge følelsen jeg hadde til å forsvinne. Etter den dagen, pratet vi aldri mer. Vi så ikke på hverandre på jobb engang. JEG gjorde ikke det, men noen ganger merket jeg at han så på meg.
Tiden gikk, og jeg sa opp jobben min. Jeg har ikke sett han på to måneder, og jeg har ingen planer om å se han eller prate med han heller...
I det forrige innlegget endte det jo med at vi hadde hatt sex. Jeg var full nok til å glemme hvor liten pikk han hadde, men edru nok til å huske hvor bra hele seansen var. I flere uker hadde jeg vært betatt av han, og endelig - endelig fikk jeg ønsket mitt. Alt jeg ville, var at han skulle finne meg attraktiv, knullbar. Det er rart å tenke at det snart er et år siden vi hadde sex, og at jeg mistet en person som betydde ganske mye for meg. For han var selvfølgelig tøm og røm - typen, bare at han jobbet for å få det han ville ha. Etter han fikk det han ville ha, var det liksom ikke like spennende for han lenger, så det var "tøm å røm og gløm." Men jeg kan ikke si vi endte kontakt med én gang etterpå, han pratet fortsatt til meg i ettertid. Og dum som jeg var, fortsatte jeg å vise meg for han på webcamera. Men ting var liksom ikke det samme, nå var det som om det hadde blitt rutine å vise meg selv for han slik at han fikk kveldsrunket sitt. Det gikk opp for meg at jeg aldri ville få han, ikke på den spesielle måten. Han var alt for glad i jenter til å ville være med meg, alt for rastløs.
Det gikk et par uker før jeg fikk vite at HAN skulle begynne på MIN jobb. Jeg ble fysisk kvalm... Ikke bare snakket vi aldri sammen lenger, men han hadde prøvd seg på ei venninne av meg. Ei han pratet med på msn, facebook, nettby & u name it. Jeg visste det kom til å bli et helvete for meg å se han hver gang han jobbet med meg. Og jeg hadde rett, det var det.
Etter en kveld på byen, pratet jeg med han på telefonen. Jeg satt på bussen hjemover da han kalte meg ei løs hore som har pult alt for mange. Felleshøl, HORE gjentok han gang på gang. Jeg la på, men innerst inne fikk jeg en følelse av at det var sant. Jeg var en hore, jeg hadde pult for mange. Jeg var oppbrukt. Jeg følte at ingen kunne fjerne den følelsen, ingen kunne få den stygge følelsen jeg hadde til å forsvinne. Etter den dagen, pratet vi aldri mer. Vi så ikke på hverandre på jobb engang. JEG gjorde ikke det, men noen ganger merket jeg at han så på meg.
Tiden gikk, og jeg sa opp jobben min. Jeg har ikke sett han på to måneder, og jeg har ingen planer om å se han eller prate med han heller...
