Frkperfekt

Jeg har noen fantastiske venner, virkelig. Jeg kan ikke si det er noe vondt i dem, men av og til... av og til føler jeg at de ser på meg som dum. En med lavere rang, en som aldri hadde klart å stå på sine egne to bein. Men alt det er feil. Jeg er ikke dum, jeg er verdt noe. Jeg burde ikke ha dårlig selvbilde bare fordi jeg har hatt sex med 16 forskjellige gutter i løpet av mine 19 år. Jeg burde ikke høyre nye rykter om meg selv hver dag. Men det gjør jeg.

Jeg vet liksom ikke hvordan de ser på meg. Ser de på meg som ei dum jente som deler fitta si med alle gutter rundt seg? Eller ser de på meg som ei god, lojal venninne? Hvordan kan man egentlig vite det?

De har det litt ubehagelig angående fortiden min. Fortiden min som "løs." Jeg vil ikke kalle meg selv løs, jeg vil kalle meg selv ei med sexlyst. Er det slik at sex har blitt tabu? Det er jo en grunn for at jeg skriver denne bloggen - anonymt - og det er nettopp det som skremmer meg litt. At jeg ikke kan vise mine ekte følelser, jeg kan ikke vise dem hva jeg tenker. Noe av det, ja, men ikke alt.

Venner skal jo være til for å lytte, trøste og gi gode råd?




Ingen forstår meg. Ikke helt. Jeg kan være uforutsigbar, egoistisk, trist, glad, lei meg, sårbar, kåt og hyper. Jeg kan være morsom, full av liv, slapp, sint, sjalu og en helvetes romantiker. Jeg vil at noen skal forstå meg, trøste meg. Jeg vil at noen skal si: "det kommer til å gå bra."